#TBT 2017

  • ♦ Den 06.04.2017 ♦ Klokken 22:45 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Jeg hadde store ambisjoner dette året, skulle virkelig være aktiv på friluftsliv-fronten, har jobbet meg opp til å komme meg såpass i form til at jeg skulle være det, og jeg skal ikke unnskylde meg selv for å ikke være det - men faen hvor mye jeg har jobbet så langt dette året! Denne jobben som avløser rett og slett passer ikke inn i livet mitt. Jeg er for glad i helgene og ettermiddagene til at jeg har lyst til å være avløser, der morgenfjøsen og kveldsfjøsen er en del av hverdagen min - ære være bønder altså som aldri har fri og har "innetid" klokken 17:00 HVER DAG (da refererer jeg altså i hovedsak til de som har melkekyr). Nå begynner jeg etter påsken i ny jobb, der jeg jobber kun dagtid og fri hver helg, det gleder jeg meg til - jeg vil få mere tid sammen med familien hjemme og ikke minst mere tid til å være aktiv ute på tur.

    Planen dette året var å leke litt Lars Monsen, og selv om det ikke ble så mye som jeg hadde tenkt, så har det blitt noen turer, og nå er gnisten tilbake for å planlegge flere turer, og gjerne lange turer! Og det er vell ingenting som hjelper på gnisten enn å se på noen av bildene fra årets turer, selv om jeg har tatt fryktelig lite bilder.

    Men her er i hvert fall noe fra årets friluftsliv.


    JANUAR

    Formiddagstur alene med hundene mellom morgen- og kveldsfjøs. Deilig å bare kan ta på skiene på trappa hjemme og løpet av noen minutter befinne seg i skogen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    Jeg kjøpte meg et nytt telt i vinter, så de måtte vi prøve ut. Tok bare skuteren fatt hjemmefra og overnattet en natt. Så UTROLIG koselig, sover ikke så godt i telt, kroppen stritter litt i mot og jeg fryser for lett! Men uansett så vil jeg på nye lengre turer, oftere.






     

    FEBRUAR

    En enkel, men koselig tur med skuteren på fjellet. Fikk en fisk, og det er det vi har fått i år!



    OLYMPUS DIGITAL CAMERA



    OLYMPUS DIGITAL CAMERA





    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    MARS

    Noen skiturer sammen med barna. Gøy!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    Enda en dagstur mellom fjøsene sammen med den ene hunden. Så enkelt, så godt.















    Villmarkslivet 

    ÅPENHJERTET ÆRLIGHET: HUSMORLIVET

  • ♦ Den 04.04.2017 ♦ Klokken 10:53 ♦
  • Lover dette er det siste husmor-klage-innlegget..




    Dette året skulle handle om helse og friluftsliv. Jeg skulle gjøre det jeg hadde lyst til å gjøre, fokusere på drømmen om å komme meg mer UT på tur, nyte friluftslivet og villmarken, og jeg hadde tenkt å bruke denne bloggen som inspirasjon og oppmuntring for min egen del med å dele planene og bilder fra turene. Jeg skulle jo dette året være "turist i min egen bygd".. Jeg har så vidt rørt meg ut døra, og det har ikke vært fokus på verken helse eller friluftslivet.

    Uten å unnskylde meg selv, så føler jeg at jeg har kunn jobbet dette året, og friperiodene mine har blitt brukt på å krype under pleddet. Jeg er egentlig arbeidsufør 50%, men har jobbet LANGT mer enn det, og det er kun min egen feil som ikke har sagt nei når jeg ble spurt om å jobbe.. Og så er det noe med dette avløserlivet, jeg jobber morgen OG kveld stortsett hver dag, også ofte helgene. Når jeg faktisk har helg, så har jeg uansett kveldsfjøsen fredagen også, så helga blir for kort til å evnt reise på hytta f.eks. Jeg har i år kun vært på hytta til foreldrene mine EN gang, og den helga krevde jeg langfri - for jeg virkelig trengte å komme meg litt hjemmefra sammen med ungene.

    Nå sitter jeg her, nettopp kommet hjem fra morgenfjøsen, hadde planer om å pusse opp og beise en kommode i dag, for så å stikke ut med hunden. Jeg var SÅ gira når jeg kjørte hjem fra fjøsen, som jeg ofte bruker å være egentlig. Men så parkerer jeg hjemme, går ut bilen og jeg kjenner all energien bare renner rett ut av meg. I går delte jeg et innlegg om å føle meg som "husmor-katastrofe", noe som jeg virkelig er, og jeg skrev om å stikke ut fordi jeg bare KLARER ikke å gjøre husarbeid. I går stakk jeg ut, drakk kaffe hos naboen, gikk en tur med hunden, var en tur i byen med ungene for så å ta kveldsfjøsen. Jeg skrev at jeg ikke BRYR meg om hvordan det ser ut hjemme, men i dag føles det helt annerledes. Jeg bryr meg. Hadde kanskje håpet at det var noen andre her hjemme som tok ansvar, men nei.. Og i dag når jeg gikk inn på kjøkkenet for å lage meg lunsj etter fjøsen, begynte jeg bare og gråte. Jeg står alene på kjøkkengulvet og griner over at det er så rotete. Herregud så teit. Så jeg lagde meg ikke lunsj, men satte meg framfor PCn og følte for å skrive. Så nå skriver jeg! Og etterpå skal jeg rydde, og dette huset blir å ta i hvertfall to dager før jeg er ferdig med det. 

    50% arbeidsufør, men føler jeg jobber tilsammen 150%.. Det er kanskje ikke rart jeg ikke har energi til noe friluftsliv.. Noen turer har det altså vært i år, og jeg tenker at jeg skal dele litt bilder fra dem på torsdag (#tbt 2017), for da er jeg forhåpentligvis ferdig her hjemme, og kan fokusere på det jeg egentlig vil gjøre! For etter påsken begynner jeg i ny jobb, der jeg kun jobber dagtid og fri hver helg - 50% stilling. DET BLIR SÅ DEILIG. Gleder meg, håper så inderlig jeg klarer å få formen på rett kjør igjen så jeg er klar for litt mer aktivtet i hverdagen! Og appropos form og helse, jeg har en veldig enkel teori og plan for hvordan jeg med Fibromyalgi, kan bli enda bedre. Blir eget innlegg om det og etterhvert.

    Nå skal jeg sutre, grine, gråte og rydde.. *dette livet*

    Vær så snill si det er flere som har det som meg, så jeg slipper å føle meg så forferdelig håpløs alene..(!?)

     

    #fibromyalgi 

    HUSMOR-KATASTROFEN #2

  • ♦ Den 03.04.2017 ♦ Klokken 11:28 ♦

  •  

    Ikke første gangen jeg setter meg ned framfor PCn, åpner bloggen etter flere måneder og tenker på meg selv som "husmorkatastofen". Selv om jeg har skrevet et tidligere innlegg om akkurat dette, føler jeg for å gjøre det igjen!

    Jeg er håpløs..

    Min rolle som "kjærring" her i livet går virkelig i bølgedaler, i det ene øyeblikket elsker jeg det, elsker å rydde, vaske, styre, stelle og pynte hjemme, og plutselig så får jeg alt som har med husarbeid og daglige gjøremål hjemme i vrangstrupen. Det er ikke følelsen av å ikke strekke til som plager meg nå, det er rett og slett at jeg har ikke lyst. Jeg har rett og slett ikke lyst til å gjøre husarebeid, jeg driter i hvordan det ser ut hjemme (selv om jeg egentlig ikke gjør det..), jeg bare rett og slett gidder ikke. Jeg vil gjøre noe annet! Jeg vil ha en annen rolle her i livet enn å være husmor.

    Jeg begynte så fint fra høsten av å vaske gulvene hver Torsdag, men det varte et par måneder, så gikk det rett og slett bare nedover. Nå har jeg hele dette huset i vranghalsen. Kjøkkenbenken synest ikke faktisk, det er FULT. Jeg prøver smått å rydde, men føler at det blir like fort rotete og skittent igjen. Jeg rydder og vasker klær på vaskerommet stadig vekk, men etter en halv dag ser jeg ikke forskjell. Jeg har maset på barna om å rydde opp etter seg, kjefter og klager på at de er så rotete, men nå har jeg kommet dit at jeg gidder ikke. Jeg er sikkert værre enn dem til _sammen_ per dags dato, og de er FIRE barn på 8 og 11 i år. *klapper meg selv på skulderen og sier bra mamma*.

    Jeg vet at dette en dag vil snu, husmorgnisten kommer tilbake og huset vil være strøkent over en god periode, og jeg vil igjen kjefte og smelle over at de må rydde. Mannen slipper unna kjeftingen min, han er for gammel til å gjøre noe med.. Barna har fortsatt et håp om å bli ryddige mennesker, jeg gir dem ikke opp enda, bare sånn akkurat nå..

    Det JEG vil gjøre, er å gjøre alt annet enn å rydde. Jeg vil på tur. Jeg vil gjøre noe artig, og akkurat nå er ikke rydding artig. Og sånn helt ærlig, hvorfor er det jeg som må ansvare for at huset skal se fint ut? Vi er seks stykker som bor her, og selv om fire av dem er barn, føler jeg at dette er URETTFERDIG, for når jeg ikke rydder, lukter jeg muggellukta i huset og ser kaffemalerier på bordene, og de maleringene er ikke av den vakre typen..

    Jeg er rett og slett DRIT lei av å være husmor. I fjor sommer når jeg sist skrev et slikt klageinnlegg om hvor katastrofal jeg var som husmor, tok jeg meg en etterlengtet husmorferie på fjellet i 4 dager - alene - i telt. Det kan jeg ikke nå, for jeg jobber jo faen med hver dag, til og meg i helga. Heldigvis er det snart påskeferie, da tar jeg med ungene mine og stikker av hjemmefra, så jeg slipper å se på klesvasken som skulle vært tatt, gangen og badet som skulle vært ryddet, bordene som skulle vært tørket av, kjøkkenbenken som skulle ha vært funnet fram under alt rotet, gulvene som skulle vært støvsuget og vasket og ikke minst soverommet.. Gårdsplassen ser ut som søppeltippen og hunden lukter drit. Når jeg sier husmor-katastore, ja da mener jeg faktisk KATASTROFE! Og det værste av alt er at dette blir faktisk bare værre og værre for hver gang jeg får slike perioder, jeg som ELSKET oppussing og interiør osv osv før. Jeg abonnerte på interiørblader, brukte opp pengene mine på pynt og stearinlys, nå jeg vil bare stikke ut i skogen, lage bål og drikke kaffe. Og jeg gleder meg til å sove i telt igjen, selv om kroppen er rævkjørt dagen etterpå.

    Nå rømmer jeg huset.

    Ha en fin dag videre.

    BRUNO

  • ♦ Den 20.12.2016 ♦ Klokken 21:00 ♦




  • STEMNING

  • ♦ Den 19.12.2016 ♦ Klokken 21:00 ♦


  • Dagens stemningsbilde.. Hvor ble det av julestemninga?

    ADVENT I VILLMARKSSTUA

  • ♦ Den 11.12.2016 ♦ Klokken 20:40 ♦
  • Etter mange dager med snø og regn om-en-annen, fikk vi endelig en fin helg. Dagene ble utnyttet i Villmarksstua, eller som ungene kaller plassen Nisseskogen, for der bor faktisk skogsnissene, og de har grønne nisseluer 

    Villmarksstua / Nisseskogen er altså en liten plass i skogen (med tillatelse av grunneier - så det er sagt), som er "vår egen". Der har vi laget bålplass med sittebenker rundt, gapahuk er nå endelig under produksjon og barna har begynt å lage en liten skogshytte. Dit går vi til fots, på ski eller på snøskuter hjemmefra, forhåpentligvis går vi en fin vinter i møte så det kan bli mange turer dit 

    Kanskje det blir litt julepynt der neste gang vi skal dit?


    En glad gjeng ut på Nisseskogstur.


    Lykke er å kan løpe fritt rundt.


    Grillplassen, med framtidens gapahuk i bakgrunnen.


    Kaffen kokes alltid på bålet, og med barna på tur bruker det å være kakao på termos, med siden vi nærmer oss jul, var det så klart tomte-gløgg på termos.


    Koppene klare for litt varm påfyll rundt bålet.


    Søskenkos 


    En bedårende hund. Søte Monki 


    Og søte Bruno 


    Kaffekjele + Bål = 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Kan ikke bli vakrere 


    Hva tenker han på tro?

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Jentene hogger, strever, jobber og ordner til sin selvkonstruerte hytte.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Og der er stoltheten.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Ja, det er faktisk en hytte.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Mens jentene jobber, sitter guttene og koser seg.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Mens hundene sløver. 
     

    Min perfekte familiehelg 

    MØRKETIDEN

  • ♦ Den 01.11.2016 ♦ Klokken 12:00 ♦

  •  

    Når jeg endelig begynner å bli litt gira på blogginga, kommer det en periode uten at jeg er innom en gang. Nå er det en halvannen måned siden jeg var her sist, men nå føler jeg for å skrive noen ord, bare for å la fingrene få taste litt.

    Høsten slo plutselig for fult inn, mørke kom snikende og energien bare forsvant. Jeg har faktisk ikke gjort annet den siste måned enn å sove, og i våken tilstand sittet under pleddet framfor tven til jeg sovnet av. "Mitt fantastiske liv". Det er også veldig typisk at når formen er topp og livet føles hærlig, så tar fibromyalgien styring og ødelegger alt, så man må begynne å bygge opp formen på nytt igjen. Og så er det slik at når formen er nede, gjør det noe med psyken, sånn at man kommer inn i en slags depresjon, og ting bare blir vondt verre igjen, det blir som en ond sirkel man ikke helt kommer seg ut av, helt til den dagen man kjenner at det endelig snur, og man tenker positivt igjen. Dette er veldig typisk "høst-syndrom" for meg, mørketiden er vond og kald, utmattelsen er overveldende. Men nå er høsten snart forbi og vinteren inntar sin plass, det føles bedre 

    Jeg lyver vell kanskje litt hvis jeg sier jeg BARE sover og ligger under pleddet, jeg har jo også jobbet litt, gjort uuurlite husarbeid og tatt vare på ungene de ukene de er her, men alt jeg har gjort har vært sinnsykt tungt. Nå jobber jeg bare 4-5 timer løpet av en dag, fordelt på 2 "akter", morgenfjøs og kveldsfjøs, men det kan være nok til å slå meg helt ut noen perioder.
    Og så er det også slik at jeg har prøvd meg på amatør-teater. Dette er noe mannen har holdt på med i mange år, og som han har introdusert for meg, vanvittig morsomt. Det har så klart vært tidskrevende, spesielt mot slutten, men absolutt verdt det, selv om det er godt og omsider være ferdig med det. Skuespillet ble en kjempesuksess i bygda, gleder meg allerede til neste skuespill 

    Planer, jeg har så mange planer og drømmer, men vet jeg må holde meg litt rolig nå til formen er på topp igjen. Så klart, nå som formen er stigende (trur jeg), blir det noen småturer! Jeg må så klart også ut, før jeg blir gal! Men resten av dette året, 2016, blir et rolig år. Det blir fokus på formen og helsa, hus og hjem med små prosjekter som skal gjøres ferdig før jul, og så er det så klart jul! Men året 2017 blir et annerledes år, et mer aktivt år innen friluftslivet. Etter teltturene jeg tok alene i sommer fant jeg ut at jeg vil ta steget videre enn korte dagsturer med fiskestanga, jeg vil på lengre turer og oppdage nye steder. Lange turer kan være en utfordring for meg, siden jeg aldri vet hvordan form jeg våkner opp i, så hvor bedre plass er det da og starte enn i sin egen kommune. Neste år er prosjekt FRILUFTSÅRET 2017, turist i eia bøgd. Vi har en fantastisk natur her, men fjell, daler, innsjø, elv og fjord, jeg skal utforske alle, og jeg skal bruke resten av dette året på å legge en turplan for hele neste år. Det blir det så klart mer om her på bloggen. *giira*


    Jepp, dette føltes bedre. Nå føler jeg allerede at gnisten er litt tilbake.
    På tide og finne kameraene igjen, knipse litt bilder og dele med verden.
    Det savner jeg.

    "DU ER SÅ SØT NÅR DU BADER"

  • ♦ Den 12.09.2016 ♦ Klokken 12:00 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    "TIL DEG MAMMA"

  • ♦ Den 11.09.2016 ♦ Klokken 12:00 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    SKOGENS GULL

  • ♦ Den 10.09.2016 ♦ Klokken 16:02 ♦
  • KANTARELLEN

    Wikipedia
    Kantarellen trives godt i eldre granskog og bjørkeskog.
    Fargen varierer fra gul til dyp guloransje, og hatten blir rødflekket ved skade. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. Ribbene har uregelmessige avslutninger på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjelden markspist.

     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    "Det er ikke noe som heter dårlig vær, bare dårlig klær."
    Så finn fram sko og klær etter vær, kurven, en liten kniv og ta turen inn i skogen og let etter gull, for i år er det soppår. Det fins vell ingen bedre unnskyldning for å komme seg ut i skog og mark enn dette, enten alene, med venner eller med barna. Jeg tok turen sammen med min mamma.
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Finner du en, finner du flere. Og når du ser dem, skjønner du hvorfor de kalles "skogens gull".
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Vakre 
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Å plukke dem er en ting, men soppen skal jo også tas vare på!
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Jeg tok en håndduk og la over kjøkkenbenken, før jeg spredde kantarellen utover. Siden det regnet, og har regnet en god del i det siste, lot jeg dem ligge der et par timer på tørk, før jeg begynte å rense. Enklere å koste vekk skiten når dem er litt tørr.
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Jeg har lært at neste gang skal det utover spisebordet, for å stå rett opp og ned og holde på med dette i flere timer var rett og slett gørr. 

    Å finrense soppen

    • Koste bort skiten (jeg brukte en ren malerkost)
    • Kutte nederste del av stilken (gjør dette gjerne under plukking!)
    • Dele soppen på tvers, kan vist være mark i dem!
       


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Steg 2, forvelle/avkoke soppen. Jeg hev bare en bunt med sopp i en halvvarm TØRR kasserolle, la den stå en stund på lite varme til vannet begynner å trekke ut av soppen, så full guffe og la alt vannet koke til det fordamper.
     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Og dette satt jeg igjen med til slutt, ikke halvparten en gang! Haha. Når dem ble avkjølt pakket jeg posjoner i brødposer og så rett i fryseren. Snart begynner elgjakta, så da er soppen god og ha.

    Nam Nam.

    ENKLE GLEDER

  • ♦ Den 05.09.2016 ♦ Klokken 10:14 ♦
  • Alt trenger ikke å være så stort, alt trenger ikke å være så godt planlagt, noen ganger er det bare å gjøre det. Og det trenger faktisk ikke å være så vanskelig og spise en storslott middag ute, BILLIG.

    Jeg har en halvferdig-pakket tursekk, men sitteunderlag, kopp, kjele og fyr, så vi pakket bare noen pølser, laget pinnebrød-deig som vi hadde i en brødpose, rett-i-koppen-kakao og hadde med en stor flaske med vann. Ungene fikk en liten tursekk i julegave i fjor med hver sin kopp, fat og diverse annet turutstyr, og den sekken henger alltid klar i gangen, så det var egentlig bare å kle seg og komme seg ut.

    Kvalitetstid. Det er så uhyre viktig å presse inn i ukeplanen, spesielt når vi bor i et hjem der det er mine og dine barn, og vi til sammen er 6 stykker under samme tak. Så denne gangen ble det bare jeg, mine to barn og min hund som tok turen ut i skogen.

    Dette var fredagen, jeg jobbet noen timer på formiddagen (morgenfjøs med melking av kyr), så noen timer ut i skogen og spise en "nydelig" middag, hjem og rydde, vaske og ordne, så var det på jobb igjen par timer (kveldsfjøsen), og på kvelden kjørte vi avgårde på hyttetur for helga. Poenget her er altså; har du noen timer fri løpet av en dag, utnytt dem godt! Riv deg ut av sofaen hjemme, legg husarbeidet til siden og gjør noe DU syns er artig, vi trenger alle å leve litt.

    Jeg for min del liker å komme meg ut i naturen når jeg skal gjøre noe JEG synes er artig. Selv om det var snakk om bare noen timer, var det den gleden med å tenne bål, spikke pinne, grille pølse og lage pinnebrød (bildet under) og ikke minst kakao, så klart. Vi kokte vannet i kjele på bålet og hadde med rett-i-koppen-kakao, istedenfor termos - du vet, det er de små enkle gledene man må sette pris på, ungene gjør det i hvert fall.

    Dessverre hadde jeg ikke med kameraet, så ble par elendige mobilkamera-bilder. Trasige greier!
     

    PINNEBRØD

    • 4 dl hvetemel
    • 12 ts salt
    • 2 ts sukker
    • 2 ts bakepulver
    • 5 ss soyaolje
    • ca. 112 dl vann
    • for mer smak, tilsett evnt kanel / kardemomme.


    Bland først det tørre, så bland inn det våte. Deigen skal være seig, men ikke klissete.
    Smør den så inn med soyaolje før den legges i en brødpose, det er før at deigen ikke skal klistre seg fast i posen.
    Deretter  pell deg ut, fyr et bål, spikk en pinne, og surr en deigbit rundt, grill - og spis. NAM

    Dette er den enkle raske oppskriften, men googler du finner du mange flere spennende varianter..
     



    Forresten, hørt sangen til "Odd Nordstoga og Admiral P - Enkle gleder"? Elsker den!

    SAMFUNNSKARUSELLEN

  • ♦ Den 31.08.2016 ♦ Klokken 14:17 ♦
  • Jeg ønsker ikke lengre å bare være et tre i skogen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

     

    Hva jeg mener med det? Det er den karusellen folk flest blir kastet inn i allerede ved fødsel, kanskje egentlig allerede når man er et lite frø i mors mage? Vi blir født "fri", eller blir vi det? Allerede som små er det store forventninger av oss, planene for i hvert fall 16 år framover er lagt. Barnehagen som 1 åring, skole 5 år etterpå, og da er du altså på skolen i 10 år før du kan ta dine egne valg. Men kan alle det? Hvilket valg er det snakk om? Ungdommen er forventet å fortsette på skolen i noen år til, for så å komme seg ut i arbeid. Kanskje først som lærling, så må du få deg fast arbeid. Men når man har fått seg fast arbeid, kommer det nye forventinger, som f.eks. å kjøpe leilighet/hus. Når DET er gjort så kommer det også en ny forventing, hva med en familie?! Mann/kjærring og barn. Eller omvendt. Ofte får man barn først, og DA er det i hvert fall forventet kjøp av egen plass å bo. Om ikke barn, så burde man i hvert fall få seg en partner i livet. Har du ikke kjæreste, skal du banne på at du stadig vekk får spørsmålet; "er det ikke på tide å få seg en kjæreste snart eller?!". Det er forventet at man skal finne seg en å dele livet med, det er selfølgelig mange som leter lenge for å finne den rette, men leter man fordi man er ensom og virkelig ØNSKER en kjæreste? Eller er det fordi det er så forventet av oss mennesker at man skal ha det, at man selv tenker at det er det man vil? For vil alle egentlig det? Det er jo de som foretrekker å være alene, og med alene mener jeg ikke ensom, men at man lever lykkelig med seg selv og det man selv vil gjøre?

    Jeg har bestandig sagt, etter å ha prøvd og feilet mange ganger, at jeg kanskje er den personen som er best singel. Ikke alle er ment for å finne en livspartner, med giftemål og alt det der. Jeg har tenkt at jeg vil gifte meg, men vil jeg egentlig det? Kanskje det bare er en "fantasi" vi er impregnert med av samfunnet og i denne karusellen vi er i? Kanskje det er en drøm som er forventet av meg, så jeg trur på det selv? For hvorfor vil jeg egentlig gifte meg? Jeg tenker at det kan være LURT så klart, sånn på papiret i hvert fall - om man finner en man vil dele livet sammen med da, så klart!

    Jeg har en mann, en kjæreste, en samboer, men er jeg frekk hvis jeg sier; jeg vet ikke om det er meningen at vi skal dele resten av livet vårt sammen? Jeg sier ikke at jeg ikke vil ha en kjæreste å dele livet mitt sammen med, men hvordan vet man det? Jeg vil så klart elske en person, og å bli elsket tilbake, det er jo en utrolig deilig følelse, men jeg vil ikke leve i denne samfunnskarusellen hele livet mitt! Jeg vil være noe mer, gjøre noe annet.

    Har delt litt tanker i forhold til "husmorlivet" på bloggen, men det er mer enn bare husmorlivet som brygger inni meg. Jeg er på en måte lykkelig OG ulykkelig. Jeg har alt jeg kan drømme om, men jeg er samtidig ikke fornøyd med livet jeg lever. Hvorfor? Jeg har en jobb i landbrukstjenesten (altså jobber på gårder rundt om i kommunen) jeg liker, der jeg får variert arbeidsoppgaver og arbeidstider, der jeg noen dager jobber full arbeidsdag og andre dager der jeg tar morgenfjøsen og kveldsfjøsen på et par timer, med resten av dagen fri, noe jeg synes er helt perfekt. Så det betyr at jeg TRENGER ikke å være hjemme, jeg har mange timer mellom fjøstiden jeg kan gjøre andre ting enn å være hjemme, bare at noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

    På mandagen, etter morgenfjøsen, pakket jeg sekken og tok turen til elva, fisket litt og koket formiddagskaffen på bålet, men siden det er min uke med barna, er jeg hjemme igjen til skoleslutt, så jeg får tilbringe dagen med dem. og det skal jeg så klart ikke klage på! MEN, jeg vet ikke - det er bare noe i livet mitt som mangler, aner bare ikke hva!

    Midt i hele denne karusellen så har jo vi fått noe så fantastisk som internett og media! Haleluja, la oss forsvinne enda mer inn i en annen "dimensjon", vi er jo ikke lengre til stede! I dette huset har vi en regel, fram til klokken 18:00, INGEN TV, DATA ELLER MOBIL, men det som er så fryktelig teit, at vi voksne, vi lever ikke etter den regelen. TVen er av fram til kvelden, men mobilen er aldri langt unna... I dag skal jeg følge min egen regel, legge mobilen min bort fram til 18:00. Ringer det er det greit, men å sitte å trykke bare for å få tiden til å gå - det er så utrolig teit! Det var også noe jeg nevnte fra "husmorferien" min forrige uke, dagen er egentlig ganske lang, noe som jeg fikk erfare etter noen dager alene på fjellet, tiden går egentlig ganske sakte, vi bare "distraherer" oss selv med å ikke merke tiden, så dagene forsvinner! Vi er blitt en slik generasjon og folkeslag at når tiden går sakte, så kjeder man seg, men det trenger ikke å være slik! Tiden GÅR sakte, vi bare må lære oss å nyte den, nyte tiden, nyte dagen, nyte livet.

    Jeg har fram til nå blitt dradd inn i dragsuget av samfunnskarusellen, jeg har gått mine skoleår på grunnskolen, i tillegg til vidregående, lærlingstid og deretter å bli fast ansatt. "Heldigvis" (stygt å si det) fikk jeg en kronsik muskelskjellet-sykdom for noen år siden, så jeg måtte slutte å jobbe og starte livet mitt på nytt. Men jeg har vært der, midt i karusellen, hadde en kjæreste jeg kjøpte leilighet med, fikk barn med, fikk meg jobb og alt det der, men jeg har også aldri vært helt fornøyd med livet, plaget med depresjoner opp igjennom årene, alltid følt at jeg manglet noe, alltid hatt store drømmer om å leve et annet liv enn "husmorlivet", men som sagt, jeg ble dradd inn i dragsuget, og som sagt, jeg ble syk og fikk starte på nytt. Er fortsatt på arbeidsavklaring hos NAV, men har SELV ordnet meg jobb som landbruksvikar, ikke fast stilling, men det er i hvertfall noe. Jeg kommer aldri til å få helsen til å jobbe 100%, hva jeg tenker og føler om det vet jeg egentlig ikke. Samfunnskarusellen sier det er en tragedie, jeg har jo selv følt på den tragiske følelsen med og ikke klare å jobbe like mye, men nå har jeg muligheten til og - ja, starte på nytt, forme livet mitt slik jeg EGENTLIG vil det selv, og ikke slik alle sier livet burde være. Jeg skal gå min egen vei, ikke veien alle sier jeg skal gå. Jeg har vært der, og den veien gjorde ikke meg lykkelig, selv om jeg har vært veldig lykkelig. Kanskje vanskelig å forstå, men på en måte har jeg følt en falsk lykke hele livet med og klare å holde meg i samfunnskarusellen, med og klare å få utdannelsen og alt det der, jeg som nå ikke en gang bruker utdannelsen min! Men jeg har så klart vært lykkelig med livet på andre måter, via familie, venner og ungene, altså kjærlighet i alle slags form og fasonger, og vært lykkelig med å gjøre andre ting som har gjort meg glad, opplevelser og gode minner - det er det man blir rik på!

    Jeg skal fortsette med den lykken, rikdommen i kjærlighet og minner, nyte tiden og livet, og ikke minst leve ut drømmen min, friluftslivet - eller som jeg kaller det, friluftslykken, for jeg elsker friluft og villmark.
    Jeg føler meg mest lykkelig når jeg føler meg fri ved å være vill.

    HUSMORFERIEN TIL FJELLS

  • ♦ Den 27.08.2016 ♦ Klokken 20:10 ♦
  • Som jeg skrev forrige innlegg, så trengte jeg en husmorferie, trengte å komme meg bort hjemmefra, og da helst helt alene sammen med hunden min Monki. Så jeg pakket sekken og stakk til fjells. Sekken veiet 17kg, og det var helt forferdelig for en utrent person når man går RETT OPP. Forferdelig er faktisk et ganske mildt ord for hva jeg følte på oppoverturen! Men jeg kom meg omsider opp etter 3-4 timer, fant omsider fram etter vandring uten å helt vite hvor jeg var. Og det var deilig. Teltet jeg har er Helsport Nordmarka 2 (link), er veldig fornøyd med det!

    Videosnutt (amatør) fra turen HER.

    Selv om turen oppover var tung som juling, var det uansett en helt nydelig utsikt. Regnbuen velkommet meg og på toppen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Første natt var rart. Sov egentlig litt dårlig, fant ikke helt rette stillingen, i tillegg til at det var surt og kaldt. Og så var det jo mørkt og litt dårlig vær, var faktisk skikkelig pissredd. Men så våknet jeg første morgenen til bjelleklang, koselig 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Etter bjelleklang var det å tørke klær, for glemte jeg å nevne at halvveis opp så falt himmelen over oss? Det kunne ha regnet, på et tidspunkt satt vi under ei stor gran og ventet på oppholds, og da blir man forresten skikkelig kald! Uansett, alt var vått, absolutt alt, til og med trusa jeg hadde på meg..

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg måtte kjøpe meg en gassbrenner på xxl (link), som jeg har alså null erfaring med tidligere. Alltid vært en bålperson, men så har jeg heller aldri vært på langtur alene med telt før! #fersking
    Det var i hvert fall kjempe lettvindt! Når man våknet på morgenen var det bare å koke vannet mens man enda lå i soveposen, så man fikk seg morgenkaffen. Kjøpte meg også ny kjele (link) og stekepanne (link) siden det vi har er så tungt, og hadde kunn med spork (alt-i-et-bestikk) og snyltekopp (liten og stor), det veier jo ingenting! Perfekt.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Middagen var Real Turmat, noe som jeg faktisk aldri har smakt før! Har bestandig vært en "pølseperson" på tur, men måtte prøve det, siden jeg skulle overnatte i 3 netter! Har aldri helt hatt trua på slik posemat, tengte et var tørt og smaksløst, MEN det var helt fantastisk! Positivt overrasket, det skal jeg ha med på hver tur!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Med verdens beste turkompis, med tjønna vi teltet ved i bakgrunnen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Vannet vi campet ved, sett fra teltet, med Okstindan (11 fjelltopper og en stor bre) i bakgrunnen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Vaket lite, men litt. Fikk en fin liten røy.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Monki 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det vakre bygda jeg bort i, Korgen. Kun bodd her i 2 år, men har aldri følt meg så hjemme før. Det er her jeg hører til.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Andre natta sov jeg som en baby, og jeg følte dag 3 gikk enda bedre enn dag 2. Men har skrevet mer om det HER.

    Hadde planlagt og pakket for en 3 netters tur, men pga meldt dårlig vær, ble det bare to netter. Hadde lyst til å telte nå i helga, men ettersom jeg har fått en stakkars hund som må gå med krage pga et sår, ble et vist hjemmehelg på oss. Koselig det og, men syns jeg må vente altfor lenge til neste langtur i villmarka! 

    FRA HUSMORSTYRET TIL VILLMARKSLIVET

  • ♦ Den 25.08.2016 ♦ Klokken 16:13 ♦
  • Jeg gjorde det! Jeg tok en (vellfortjent) husmorferie. Jeg ble altså så inspirert av meg selv og innlegget jeg delte på mandagen (cocky!) at jeg følte jeg måtte leve opp til det, for det er jo LITT teit å dele noe med "hele verden", som om hele verden er innom min lille blogg, for så ikke å gjøre det. Det kalles løgn, og løgner har jeg ikke tengt å være, tenk!

    Men altså, mandagen, jeg pakket storsekken med det som trengs for å overleve 3 netter på fjellet, tok et bilde som jeg la ut på snapchat og facebook og gikk rett og slett #offline.

    (innlegg med flere bilder og kommentarer fra turen "husmorferien til fjells")

    Starten på turen var nydelig. Himmelen var blå og sola skinte så vakker og varm så godt som hun kan. Nå reiste jeg ikke HELT alene, hadde med meg newfoundlandshunden min Monki, og DET er det godt selskap i. En hund er ikke bare en hund, i hvert fall ikke når man er helt alene!

    Turen opp på fjellet var grusomt tungt! Både jeg og hunden er i ELENDIG form, var ikke kommet halvveis en gang før jeg nesten gråt og lurte på hva faen jeg holdt på med! "HVOR DUM GÅR DET ANT Å BLI!?". Men jeg kom meg opp, omsider. Først måtte bare himmelen falle over oss, så vi ble våte helt inn til skjelletet! Det ble skodde, så jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg skulle gå, alt var bare som en hvit vegg rundt meg. Jeg var rett og slett pissredd. Fant heldigvis fram til tjønna hvor jeg skulle campe. Da var det allerede mørkt, så det var bare å slå opp teltet, bytte klær og koke seg varm suppe. Det var deilig!

    Tirsdagsmorgenen våknet jeg opp til bjelleklang, vi hadde vist fått besøk av noen ullkledde firbente venner. Monki (som sto i band, så det er sagt) var livredd, men han er redd alt han, tøffingen.. Været var betraktelig bedre enn dagen før, sola hadde gjemt seg, men temperaturen var grei og det var oppholds.

    Jeg har sovet i telt tidligere, bare en gang før alene, så dette var min andre gang, men mer avsides! Jeg startet dagen med frokost, havregrøt i pose, bare å tilsette kokende vann - det var grusomt. Fysj! Så var det å koke kaffe og finne fram fiskestanga. Fikk en liten lort av en fisk, så den kastet jeg ut igjen, resten av dagen fikk jeg ikke en dritt, ble ikke nappsuppa en gang! Gikk oss en liten tur til ei anna tjønn lengre bort i fjellet, kjent for å være stor og fin fisk der, fikk ikke en dritt der heller.

    UANSETT, dette skulle ikke være et fiskesyteinnlegg.

    Det er to ting jeg angrer på jeg ikke tok med meg på turen, sitteunderlag og skrivesaker, for når du sitter der på fjellet, helt alene, timer etter timer, får du god tid til å tenke over ting og reflektere over livet. Utover formiddagen når jeg har fått fisket litt, drukket kaffe og koset meg, hadde det følt som en evighet, men når jeg ser på klokka er den bare 12. HVA FAEN?! Jeg begynte jo å kjede meg litt, er ikke vandt med så mye døtid, der man ikke helt vet hva man skal gjøre, for når man er hjemme, er det alltids noe å gjøre, og gjør du ikke det, får du tiden til å gå fort med å stimulere deg med å trykke på mobilen, dataen, se på tv osv. Det fikk meg til å tenke mye over hvor mye tid vi egentlig har i løpet av en dag, men hvor lite tid jeg føler jeg sitter igjen med. Jeg mener, hvor ble det av tiden? Jeg ble mamma for 10år siden, hvor i all verden ble det av de årene?! Her satt jeg på fjellet og minuttene føltes som en evighet. En punkt der ble det faktisk helt grusomt, jeg viste ikke hva jeg skulle ta meg til - så klokka 13 la jeg meg å sov en time i teltet, for å få tiden til å gå - faktisk. Og det ble ikke noe bedre når jeg våknet.. Hadde med meg lesebok, men det ble jo kjedelig det og. Det var da jeg tok turen til den andre tjønna i håp om bedre fiskelykke.. På kvelden prøvde jeg å kose meg mer, nyte tiden, nyte livet. Jeg virkelig prøvde!

    Dag 3. Onsdag.

    Sola skinte. Været var flott. Livet var flott. Jeg våknet med en helt annen gnist enn dagen før. Rutinene begynte å komme på plass. Den tørre, forferdelige frokosten ble inntatt, etterfult av en utrolig deilig kopp kaffe. Dagen ble fantastisk. Jeg og Monki var bare på campen, og jeg kjedet meg ikke en eneste gang! Tiden gikk sakte, men jeg nytet hvert sekund av den. Stillheten. Naturen. Lydene. Luktene. Herregud som jeg koste meg. Jeg kunne vært der for bestandig. Alt ble så lekende lett, jeg trengte ikke å tenke over ting, det begynte å bli mer naturlig, jeg bare trengte litt tid for å komme inn i det, rett og slett. Fisk fikk jeg også, en liten nydelig en, som smakte himmelsk. Naturen ville ikke gi meg fisk før jeg ble i ett med den, og ikke som en feilplassert "byll" som hadde ingenting der å gjøre.

    DESVERRE, måtte jeg hjem. Planla å være tre netter, men været tillot meg ikke det. Sorgfull dro jeg hjem, og det var utrolig godt å komme hjem igjen. Men jeg planlegger allerede neste tur! Til helga kanskje? Ønsker meg virkelig en tre-netters, trur at DA er man skikkelig kommen inn i det. Så fredag til mandag - da kommer ungene hjem, så da er det på tide å leke husmor igjen. Må jo gjøre sånt nå som jeg har fri og mulighet til det!

    Avslutting.

    Jeg lærte mye! Jeg lærte at skal man nyte tiden, kan man ikke sitte hjemme. Det er få som klarer å bare sitte der, og ja, bare sitte. Nyte. Elske livet. Jeg har funnet ut at skal jeg elske livet, må jeg ut, ut og bremse tiden, for så å nyte den.

    Jeg lærte meg å bruke gassbrenner, for det har jeg aldri brukt før! Kjøpte den på mandagen, hadde ikke peiling, men fikk det til.

    Lærte meg at 17kg på ryggen er litt for mye for min del akkurat nå, 14 kanskje er perfekt? Jeg fant i hvert fall ut at jeg trenger trening, ekstremt mye trening, for formen er _elendig_

    Jeg har funnet meg selv igjen, på en måte. Jeg har funnet noe jeg elsker, og det er dette, villmarklivet, friluftslykken. Man skaper tross alt sin egen lykke, nå vet jeg endelig hvordan jeg skaper min.

    Jeg har lært at "VIL MAN - KAN MAN". Jeg vet jo at jeg elsker å være ute, elsker livet ute i naturen, men har hatt et stort behov lenge for å strekke meg mer og mer, fra noen timer, til en natt, til to netter og neste gang tre netter. Jeg trudde ikke jeg kunne klare det, jeg som er så "avhengig" av mannen, det er han som lager bål når vi er på tur, det er han som ordner og fikser, men jeg har funnet ut jeg jeg klarer alt selv jeg også. Dette var noe jeg ville, så jeg fikk det til.

    Nå framover skal jeg nyte dette steget i friluftslivet, som for meg er et stort steg. Jeg skal trene og holde meg i form, slik at neste sommer kanskje man kan strekke seg enda lengre! Par uker på tur kanskje? Det hadde vært kult! Det er i hvert fall min drøm, og har vært min drøm i mange år, og jeg føler jeg endelig har begynt å realisere min DRØM. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

     

    Hva er din drøm? Har du begynt å realisere den?

    HUSMOR-KATASTROFEN

  • ♦ Den 22.08.2016 ♦ Klokken 09:18 ♦
  • Vi har vell alle vært der, når vi føler oss håpløse etter å hige etter det "beste". Skriver blogger og facebook-statuser om sitt eget "perfekte" kjæresteforhold, familien, hjemmet, ja alt. Bildene som deles på instagram av den flotte delen i stua, de ryddige kjøkkenbenkene, de rene, flotte og utrolig snille ungene - men det har seg slik at OFTE er det ikke slik bak teppet. På andre siden av skjermen sitter kanskje en sliten mor, som ser helt jævlig ut og føler seg jævlig etter dagens gjøremål. Støvsuge gulvene, lage middag, dekke på bordet, dekke av bordet, sette i oppvaskmaskinen, ta ut av oppvaskmaskinen, vaske klær, tørke klær, brette klær, rydde skoene i gangen, plukke opp hundebæsj etc. Listen er lang av hverdagslige gjøremål, og man ender ofte opp med å være rett og slett SLITEN. Jeg er sliten, noen dager utslitt av ting som er gjort, må gjørest, burde gjørest, burde ha vært gjort for lenge siden osv!

    Noen dager er det gøy og styre og ordne hjemme, det kan være koslig og fint å holde på, spesielt når huset ser så fint og ryddig ut etterpå. Kanskje man også tenner litt stearinlys og bare koser seg på kvelden, jeg gjør det stadig vekk. Men det er dager det er så forbanna gørr. Den evige jobben i hjemmet, for det er alltid noe å gjøre (for dem som orker!). Man (jeg) kan bli direkte sur og gretten, hater alle disse oppgavene jeg må gjøre hjemme, irriterer meg over at mann og barn hjelper for lite til / roter for mye. Jeg HATER disse dagene, de dagene jeg føler jeg har feilet HELT som den gode husmoren. Middagen er pølse og mos, eller brødskiver(!), klærne i skittentøyskurven er full, stuebordet er rotete og kaffekoppen fra i går står der fremdeles. Dagene man ikke gidder å gjøre noe annet enn å se på tv, trykke på mobilen, hva som helst enn husarbeid. Barn som maser, barn som krangler, barn som roter, barn som bråker, barn som kjeder seg, barn som gidder ikke, vil ikke, barn ditt og barn datt. Vi elsker barna våre, men herrefred det er også mulig å være skikkelig lei en dag. Ikke lei av selveste barna, men lei av alt styret rundt det, styret rundt det å være en mamma eller pappa.

    Jeg kunne ikke tengt meg et liv uten barn, for meg høres det forferdelig trist og tomt ut! Når barna er hos sin andre foreldre annenhver uke er det godt de første dagene, men det er også utrolig godt å få dem hjem igjen! Men åh, jeg kan være så ufattelig sliten og lei av livet som husmor! Jeg føler meg helt katastrofal, misslykket på alle måter som husmor, mamma og kjæreste, føler jeg gjør alt feil, eller at jeg gjør rett og slett for lite. Men det er vell helt normalt, håper jeg?

    Jeg vokste opp med mange drømmer, store drømmer, små drømmer, drømmer om eventyrer og livet, men jeg drømte aldri om husmorlivet, det var aldri min drøm, det bare ble sånn - rett og slett. Heldigvis må jeg selfølgelig si, men jeg har i perioder glemt å drømme. Glemt meg selv, hvem jeg er, hva jeg er, hvor jeg vil og hva jeg vil gjøre. For selv om jeg er en mamma, er jeg også så mye mer. Jeg er en person, egen person. Jeg lever også for min egen del, og jeg og ALLE ANDRE må aldri glemme det, glemme seg selv. Vi er alle så mye mer.

    Jeg sitter ofte å plager meg selv av ting jeg burde gjøre NÅ, men jeg bare får det ikke til. Jeg har jo ikke lyst, så det føles så forbanna urettferdig at jeg må gjøre det. Hvorfor må man gjøre ting man ikke har lyst til?! Selvfølgelig må jeg vaske klær og lage mat til ungene, det er jo en selvfølge, og ofte elsker jeg å stå på kjøkkenet å lage middag, men så er det de dagene jeg føler at jeg gjør det fordi jeg må, og da forsvinner på en måte motivasjonen. Lysten på å være husmor fosvinner, og man har bare lyst til å gjøre alt annet enn å være hjemme. Så da må jeg spørre meg selv, hvorfor gjør jeg da ikke noe annet enn å være hjemme og føle meg som en husmor-katastrofe? Når huset går i vranghalsen, er det da ikke et tegn på at du trenger en husmor-ferie, rett og slett? Hyttetur med venner, eller alene, hotellhelg, eller for min del, telttur - hva som helst! Hvorfor ikke ta husmorfri og være seg selv for noen timer eller dager? Jeg er ikke flink nok til det, og trur det er flere som ikke er flinke nok til det - men hvorfor?

    Jeg var en gang i livet en drømmer, hvorfor slutte å drømme? Jeg er en drømmer, ikke bare en husmor. Jeg hater å være husmor, jeg vil være noe mer. Kanskje det er slik at for å være en god husmor, en god mamma/pappa og en god kjæreste, må du også være en god person mot deg selv? Føler det skal så klart være en grense, dine drømmer skal ikke gå utover de rundt deg, familien og hjemmet, men det og klare å finne en god kombinasjon er nøkkelen til et godt liv. Du skal ikke være egoistisk, i hvert fall ikke hele tiden, men kanskje bare sånn litt av og til. Gjør noe for deg selv, man må aldri glemme seg selv.

    Jeg har tenkt å begynne å lete etter meg selv igjen, for et langt liv der man føler seg som en katastrofe, er ikke et liv verdt å leve. Jeg trenger en husmor-ferie!

    MORSFØLELSEN

  • ♦ Den 30.07.2016 ♦ Klokken 23:17 ♦
  • Fant nettopp denne teksten jeg skrev i 2013. Noen ting forandrer seg kansje aldri, selv når barna blir eldre. Men en god påminnelse om at det er lov å ha sine dårlige dager, men samtidig være en god mor.


    Å være mor er ikke bare en dans på roser. Man elsker ungene sine over alt på jord, forguder dem og ser på dem med en beundring og kjærlighet man ikke trudde eksisterte. Men uansett hvor mye man elsker dem, har man sine dårlige dager. Dager man er trøtt, sliten og lei. Humøret er på bånn og lunta er kort.

     

    Jeg har mine dager. Dager jeg føler meg rett og slett på bånn. Noen ganger er det søvnmangel, andre dager uten grunn i det store og hele. Hele dagen bare føles stressende. Når ungene er i seng tenker jeg: Hva faen? Hvorfor så gretten? Er jeg en dårlig mor? I morgen skal jeg skjerpe meg!

     

    Noen ganger er jeg redd for at ungene ikke skal merke hvor mye jeg elsker dem fordi jeg til tider tilbringer mindre tid med dem en dag. Redd for at de skal synest jeg en dag er skikkelig sur. Jeg får så dårlig samvittighet løpet av dagen for mitt dårlige humør, så jeg spør dem: Synest du jeg er sur? Det er ikke meningen å være så sur! Men hver gang jeg spør sier dem: Nei mamma, du er ikke sur.

     

    Da tenker jeg for meg selv, er det bare noe dem sier? Mener dem det virkelig? Merker de ikke at jeg har en dårlig dag? Eller vil de ikke såre meg? Jeg prøver jo så klart å skjule det mest mulig om jeg har en gretten dag. Der jeg ikke klarer like mye bråk og krangling.

     

    Husker en gang jeg skulle bytte bleie på sønnen min da han var 3 år. Det var på en dårlig dag. Jeg pratet med han. Smilte og prøvde å være helt vanlig. Men jeg merket på meg at jeg var kort i setningene. Følte meg trøtt og sliten. Var bare så innmari slapp og lei. Så står vi på badgulvet og jeg skal legge han ned.

    Legger han ned forsiktig og passer ekstra godt på hodet, så han ikke skaller i flisgulvet. Susser han på nesen, gir et lite smil mens jeg begynner og bytte på bleia, samtidig som jeg tenker på min dårlige dag og erger meg over den. Men sønnen min ligger og smiler å ser på meg.

     

    Så kommer fornuften. Da slår det meg at hvis jeg var en dårlig mor, hadde jeg bare lagt han ned på gulvet uten å bry meg om hodet. Jeg viste han min kjærlighet ved å gi han et lite suss på nesen. Det er noe jeg gjør hele tiden, så jeg tenker ikke noe over det. Men han legger merke til det. Han smiler når jeg gir han et lite kyss.

    Og hadde jeg vært en dårlig mor, hadde jeg vell brydd meg minst om den fulle bleien hans. En dårlig mor hadde ikke brydd seg å byttet på bleia om hun ikke hadde lyst.

     

    Jeg er en god mor. Mor med sine feil. Mor med sine dårlige dager. Jeg er en mor som elsker mine barn, og viser dem det hele tiden ved små dagligdagse ting. Ting jeg ikke tenker over, men som gir en betydning. Som et lite vanlig kyss på nesen. Jeg er en mor som alle andre mødre med sine dårlige dager.

    Jeg er mennesklig. Jeg blir sliten noen dager. Giddesløs. Jeg klarer ikke bråk og styr hver dag. Jeg er en mor, en mennesklig mor.

     

    Jeg er en mor med mye kjærlighet, selv om jeg ikke bestandig føler meg bra nok for dem. Ungene mine er fantastiske, de fortjener det aller beste. Jeg vet hvor mye de elsker meg. Hvor mye de setter pris på dagene våre sammen, alt det vi gjør sammen. Kino, basseng, kafe, ferier med dyreparker, hytteturer osv. Jeg elsker det, elsker å glede dem. Bare lørdagskveldene sammen med snop og kortspill føles godt.

     

    Det er jo mange flere gode dager enn dårlige. Det er bare at de dårlige dagene brenner seg i sjelen pga samvittigheten.

     
     

    RHODOS 2016

  • ♦ Den 23.07.2016 ♦ Klokken 16:02 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Vakre Rhodos. Har aldri vært på Rhodos øy før, men jeg har vært to ganger på Kreta og en gang på øya Naxos, og jeg får aldri nok av de greske øyene! Jeg og mannen var en uke på Rhodos forrige måned, og denne gangen var en uke altfor lite! Neste gang har vi lovet hverandre at vi blir to uker, i hvert fall hvis vi reiser uten barn.

    Vi bodde på et lite leilighetshotell sør-øst på øya, på en liten plass kalt Lindos. Hotellet lå rett ved stranda, som i seg selv er luksus! Det var en enkel og flott hotellbar der, eneste "negative" var at det var steinstrand når du kom til vannkanten, og mye store steiner, så hit ville jeg nok ikke tatt barna med kun pga det. Men nabobyen Lindos hadde en helt nydelig sandstrand, dit kom du deg med båtbuss som gikk hver dag, eller så klart vanlig buss og taxi.

    Vi tilbragte mesteparten av dagene ved hotellbassenget og stranden, dette var ren avslapningsferie, med et par utflukter.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Et standardbilde alle jenter tar når man soler seg   #SolbruneLår

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Kald øl ble nytet hver dag i hotellbaren som ligger på stranda, så klart.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    STRANDLIVET 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Noe av det artigste vi gjorde var snorkling! Første gang jeg prøvde det. Noe av det artigste var så klart hvor vakker man ble i tryne! *haha* Ser ut som en oppblåst fisk.. Gøy var det uansett, spesielt med undervannskamera 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Også laget en liten film fra når vi snorklet, den kan du se HER, bli inspirert og kjøp deg snorkleutstyr du også - det er så herlig! Ellers ble det litt bildeknipsing i bassenget og, artigere lys der, siden det fort kunne bli litt mørkt i havet.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    En dag var vi på vannskuter-safari, en time med kjøring der man fikk kjøre og leke litt i fra seg, og det ble en liten stopp der vi fikk badet også. Bildene under er tatt fra facebook-siden til arrangørene HER.







    Men dette derimot, dette var ekkelt! 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    LINDOS.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Tok DESSVERRE ingen bilder av byen og markedet, men herregud for en plass. Skulle ønske vi prioriterte mer tid der, det er min største (og eneste) anger på hele turen, det og at jeg faktisk ikke tok noen bilder der i fra, bortsett fra mannen med eselet og festningen Akropolis, som også var et syn.

    KVELDSKOS.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Hver morgen spiste vi frokost på balkongen, og hver ettermiddag var det en drink der, før vi tok på oss finklærne og tok Lardos med storm på kveldstid!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Neida, det ble rolige kvelder med en god middag og en flaske vin, før vi sprang til hotellbaren for å drikke mer og spille biljard. Bartenderne der var fantastiske. God service, god stemning, alt godt, så vi tipset godt - ble så klart litt ekstra god service da 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Alt i alt en deilig tur, altfor deilig, altfor kort. "Borte bra, hjemme best" var ikke rette ordtaket denne gangen!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    BEACH PLEASE

  • ♦ Den 22.07.2016 ♦ Klokken 11:47 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    I går var en helt nydelig dag, solen var knall blå, solen stekte og vi alle lå som slakt hjemme på verandaen. "Vær så snill, kan vi dra til stranda!?". OK, la oss dra NÅ, før vi blir gjennomstekt alle sammen. Det reddet dagen. Jeg er så feig å bade, ligger heller og knipser bilder, leser bok og bare ser på, mens barna blir helt gale! Strandlivet 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Det er jo så klart veldig stas med undervannskamera 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    VIKING - SPA

  • ♦ Den 20.07.2016 ♦ Klokken 20:00 ♦
  • Slik gjør vi nordlendinger det, fyrer bål under badekaret som står ute, venter på at vannet "koker", så vente til bålet er slukket - for så endelig og ta et varmt og deilig bad (med masse skum så klart). MEN vent til vannet er sluttet å koke, det kan bli litt i det varmeste laget.. *AU*

    BARBIE-KAKE

  • ♦ Den 19.07.2016 ♦ Klokken 23:01 ♦
  • I dag feiret vi minste-prinsessa i huset sin 7 års dag, og da var det jo artig og kunne overraske med en skikkelig prinsessekake! Jeg elsker å lage mat, og ser på meg selv som en god kokk - når det kommer til middag, men noe baker har jeg altså aldri vært.. Første forsøk var i går kveld, den havnet i søppelposen, så helt forferdelig ut! Men fikk det bedre til i dag, heldigvis 

    Elendig bildekvalitet, men la gå!

    Kjøpte ferdigbunn og stablet oppå hverandre med jordbærkrem i mellom, pakket barbiedukken nedi og klinte til med krem rundt. Pyntet også kun med krem, prøvde meg på blomster, men ble bare krusedull til slutt. Og så ser det ikke helt bra ut når man begynner å spise av den *haha*

    Bursdagsprinsessa ble i hvert fall veldig fornøyd 

    "RELATIONSHIPS GOALS"

  • ♦ Den 17.07.2016 ♦ Klokken 15:02 ♦
  • Hva som er viktig i et forhold er veldig individuelt fra person til person, fra forhold til forhold. Det kommer an på hvem man er som person, hva som er viktig for en, og hvordan forholdet er. Jeg har prøvd meg i noen forhold opp igjennom årene, og er først nå i mitt lengste forhold, men hva som har vært viktig for meg i forholdene har faktisk vært forskjellige. Om det er fordi forholdene og dem man er sammen med er forskjellige, eller om man selv utvikler seg og forandrer seg og sitt eget behov forandrer seg vet jeg ikke, og det er også så klart forskjellige i fra person og forhold.

    Men jeg kan i det minste snakke for min egen del, basert på mine egne erfaringer og følelser. Jeg kan med hånda på hjerte si at fra ungdom til voksen har viktigheten i forholdet forandret seg MYE, og det er så klart basert på erfaringer fra tidligere forhold man tar med seg i et nytt forhold, og at man selv utvikler seg som person og sitt eget behov forandres.

    Som ung var alt om det å ha det artig sammen, feste sammen, være med venner sammen, og så klart sex. Det å ha det artig sammen, finne på ting sammen var kanskje det aller, aller viktigste. Nytt forhold, og der opplevde jeg utroskap og løgner, og fikk føle på den usikkerheten med å ikke kan stole på partneren sin, så det endte jo så klart med at tillit var det viktigste! Jeg til og med tatoverte "trust" på korsryggen, siden det ble så viktig for meg.

    Og videre i kjærlighetslivet opplevde man nye ting, forskjellige ting, ting man kanskje ikke hadde tenkt over som viktig, men som har havnet på listen min over "viktigheter i et forhold". Og med årenes løp ut i fra personlige erfaringer og egen utvikling som person, er det dette som er havnet på listen min:

    1. Tillit.
      ​Som nevnt ovenfor kom "tillit" på lista etter personlig erfaring fra et tidligere forhold, og som jeg tok meg videre til alle forhold - for jeg viste at å ikke kunne stole på den personen man er sammen med er rett og slett ødeleggende. Man selv blir ødelagt, forholder kan bli ødelagt, og man kan også ødelegge seg selv helt hvis man ikke stoler på partneren sin. Tillit er absolutt det viktigste i et forhold, altså NR.1 på lista. Kan du ikke stole på partneren sin, så er alt annet ikke nøye!
       
    2. Kommunikasjon.
      Å prate sammen har så klart alltid vært viktig i et forhold, men egentlig aldri havnet på lista før senere tid når jeg erfarte hvor jævlig ting kan bli om kommunikasjon er drit! Kommunikasjonsproblemer har er en av verstingene i et forhold, det er (som jeg selv har lest flere plasser) en av de største årsakene til skilsmisse. For kan man ikke prate om ting, blir små problemer til store problemer, og store problemer blir til et helvete - for det går aldri over. Jeg er ofte usikker på hva som er verst for meg, tillitsproblemer eller kommunikasjonsproblemer. Og skal ærlig si at det er et problem jeg går igjennom nå i dette forholdet. Alle forhold har vell sine negative sider, men om man kan prate sammen kan man i det minste prate om de negative sidene, som igjen kan hjelpe forholdet til å bli bedre - så det sier seg selv at når problemet er at man ikke kan prate sammen, hvordan kan man da gjøre forholdet bedre?
       
    3. Bra nok som man er / Være seg selv.
      Det er så klart en selvfølge, kan du ikke være deg selv, hvem faen skal du da være? Hvis man må være en annen for partneren sin for at man skal være bra nok - STIKK! DRA! FLYTT UT! SLÅ OPP! Aldri godta det! Jeg har så mange ganger godtatt å ikke være bra nok, føle at man på en måte blir undertrykt som person, fordi partneren har noe å si på hvem du er, hva du er, hva du gjør osv, så man gjør alt for å forandre seg selv for å føle seg "bra nok" for kjæresten sin, man vil jo så klart gjøre ALT for kjæresten sin i trua på at det er kjærlighet. Det kan jeg si er helt feil. Men jeg vet hvor lett det er å si det, hvor lett det er å vite det, men uansett så ender man ofte opp med å godta det. Hvorfor? Er det fordi menneskerasen alltid har negative tanker om seg selv, så når noen antyder at du ikke er bra nok, så aksepterer man det fordi det kan jo hende det er sant? Det er også dem som ikke godtar partnerens meninger, tanker og følelser, sier at det er FEIL, så igjen føler man seg drit, man føler seg bare helt feil. Er han/hun verdt det at du føler deg slik? Neppe. Vær deg selv det beste du kan være, du er bra nok.
       
    4. Felles interesse.
      Noen forhold klarer seg fint uten å ha så mye sammen, bortsett fra hverdagslivet. Om hverdagslivet er bra er kanskje allting bra? Jeg har selv vært i forhold der vi ikke hadde noe spesielle interesser sammen, noe vi gjorde sammen, og det var greit, men kjedelig. Det er fryktelig kjedelig å være sammen med en person man ikke har noe felles med. Det kan så klart funke, men jeg har trua på at forholdet blir MYE bedre om man har noe artig, spennende, koselig, hva som helst - sammen. Dette er også noe jeg har erfart i senere år som "viktighet" for meg, for nå er jeg i et forhold der vi har noe felles sammen - friluftslivet. Det at vi kan gå turer sammen, fiske, telttur, grille osv redder oss VELDIG. Det er det som gjør oss bra, det som gjør oss til OSS.
       
    5. Sex.
      Ja så klart er det også på lista, det hadde vell vært for dumt om det ikke var på lista! For meg handler det ikke om mest mulig sex på kortest mulig tid, til mannens store fortvilelse (haha!). Det beste er så klart hyppig sex, i det minste regelmessig, men nå har det seg slik at det er et vanlig problem i mange forhold, den ene vil mer enn den andre. Spørsmålet er da; hvordan takler dem det "problemet"? Jeg syns personlig at det ikke handlet alltid om hvor ofte, men om hvor bra. Det skal så klart ikke gå måneder mellom hver gang, det er jo også et tegn på at noe kanskje ikke er som det skal. Men det MÅ ikke være hver dag, annenhver dag eller flere ganger i uka, det er så individuelt og folks behov er rett og slett forskjellige. Det viktigste er vell å prate om det, høre på hverandre og ikke minst akseptere hverandre. Vi er ikke like.
       
    6. Latter.
      Det er så deilig å le, og ingenting er bedre enn og kan le og ha det gøy sammen med sin kjære. Humør er viktig, latter er viktig. Prøv å finn på noe artig sammen om latteren har sluknet litt i forholdet, for det kan skje. Hverdagen kan fort bli litt for seriøs, det er ikke bra. Prøv å vær litt useriøs, lekeslåss, tivoli, nattbade naken, jævelstreker (ring på og stikk av). HVORFOR IKKE?! La oss alle voksne bli litt barn igjen, vi trenger det! Vi trenger å flire, og det er vell ingen lyd som er mer deilig enn å høre latteren til den du elsker? Jeg syns i hvertfall det er en fantastisk lyd 

     

    KJEKK TYPE

  • ♦ Den 13.07.2016 ♦ Klokken 21:00 ♦
  • BHu55MkBmmg
     
    Føler meg ganske heldig når jeg får møte slike vakre skapninger på jobb! #Høylandsfe 
     
    Og bare for å toppe det hele om hvor heldig jeg er med arbeidsplassen min 
     
    BHl5kFeB9wP


    Det er når arbeidsdagen din ser slik ut at du vet du er en heldig jente! #VakreArbeidsforhold 

    BESTE GAVEN

  • ♦ Den 12.07.2016 ♦ Klokken 21:00 ♦
  • Forrige uke fikk jeg verdens beste gave, en ny fiskestang 

    BHdCAfdhb9Y
     
    Nå er det bare å vente på at laksen skal bite !  #LakseFiskeSesong 

    FRILUFTS-LYKKE

  • ♦ Den 04.07.2016 ♦ Klokken 14:18 ♦
  • Jeg har, for første gang i mitt liv, vært på telttur alene. Kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere?! Forelsket meg i friluftslivet for mange år siden, og hadde så mange planer og drømmer om alle turene jeg skulle på, men aldri har jeg tatt det steget og bare dratt på tur alene. Jeg kjøpte jo den hunden jeg har for 4 år siden for at jeg og han skulle dra på disse turene sammen, for han er perfekt for det, han er robust, elsker å sove ute og å bade, er også rolig og bedagelig type og han har pels til å takle all slags vær og vind året rundt - ja han er den perfekte turkompis.

    Ble skikkelig bitt av basillen, vil bare på mer tur! Har startet mitt eget lille prosjekt, "opplev Hemnes" (kommunen jeg bor i), der jeg er turist i min egen bygd. Det går ut på å oppleve alle plasser kommunen har å by på, for selv om det er lite, har det mye. Jeg skal spesifikk oppleve det kommunen har å by på innen friluftslivet, alt fra telting, fisking til utsiktspunkter. Jeg skal endelig bli kjent og omsider bli bestevenn med bygda jeg bor i 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA


    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    FAMILIE-TELTING

  • ♦ Den 11.05.2016 ♦ Klokken 18:09 ♦
  • For par helger siden var hele gjengen på 6, pluss 2 hunder, på årets første telttur - og det var deilig! Var et fantastisk vær på dagen, litt vind og kaldt på natta, men vi 'sto an a'. Fisket litt, fikk dessverre bare torsk(!), men gøy uansett, ungene spesielt syns fisk er artig. Dem skal gjerne se gjennom alle innvollene, få hjerte til å pumpe i hånda, leke med øynene osv.. Hehe! Jeg og mannen sov i ny-teltet bestilt på XXL av merket (link); Helsport Nordmarka 2. Anbefales som et enkelt og veldig lett tomannstelt! Deilig med et telt man faktisk kan strekke ut bena. Neste investering blir skikkelige liggeunderlag (for faen!). Alle 4 ungene trompet vi i et enkelt billigtelt, men må vell investere i et skikkelig telt til dem og etter hvert, blir vell også av merket Helsport, greit å kjøpe noe man vet er fornøyd med. Resten av turen kan man fortelle om i bilder, tatt av allværskameraet "Olympus TOUGH TG-4".

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Haha. Hvor er hunden?! Trur han syns det ble litt trangt, men heldigvis en kort kjøretur!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Flinke barn som bærer alle sakene sine selv, uten en eneste klage :-)

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Glade barn på tur!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Campen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bålkaffe og bålkos.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Nydelig utsikt i nydelig vær.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Jeg og Monki prøver oss på fiskelykken. *venter i spenning begge to*

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Fiske litt mer! Mannen får masse fisk, jeg fikk bare 1. Hvor har han fått sitt "hall" i fra?!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Barna vil så klart også prøve.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Nyter været, utsikten og så klart - LIVET.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Nysgjerrige og sprudlende minstemann Bruno.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Flere som nyter utsikten, været og livet.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Mannen kom å ødela selfien min...

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Avslapping ved bålet, med sekken som hodepute.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Noen får aldri nok av å utforske og leke, mens....

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    ....mens andre får aldri nok av å sløve.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Men sløver litt han og, med hode under teltet. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Jeg og Monki prøvde oss på en selfie. Dette ble det fineste :-)

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Så klart må vi ha kjærestebilde, med hundene. *skikkelig kult*

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Bålkaffe. *nam*

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Marshmallows (måtte google navnet), akkurat passe brent ;-) 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Storjentene lagde seg hompe, det ble en skikkelig suksess. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Lørdagsgodis, eneste tiden på dagen det er helt stille! *haha*

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    GodMorgen.

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Godt å strekke på kroppen. Men æsj(!), snart må vi hjem!

    INSTA - APRIL

  • ♦ Den 06.05.2016 ♦ Klokken 14:39 ♦
  • April ble en rolig måned på friluftsfronten, og ikke alle turene ble tatt bildet av - så klart.. Men litt ble det :-)
     
    BEyG7v4RveA
    Disse to ♥♥
     
    BEyFb1jRva2
    Monki-gutten♥
     
    BEyE8QCRvZt
    Bruno-barnet♥
     
    BEyw76KxvZk
    Ingenting er så herlig som en fjelltur i dette været!
     
    BE6oo1nxvRg
    Kanskje sesongens siste skitur? Forhåpentligvis ikke. Tiden vil vise.
     

    VEIEN TIL BEDRE HELSE MED FIBROMYALGI #1

  • ♦ Den 29.04.2016 ♦ Klokken 22:31 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    Det som blir skrevet her, er ikke noe fasitsvar, men det som er rett og galt for meg.

    Når man er frisk, tar man helsen for gitt. Alt er som det skal, så hvorfor skal man bruke tid på å i det hele tatt tenke på det? Formen er bra, livet er som det skal, alt funker - ja da er det greit da. Det tenkte jeg i hvert fall før, da jeg var frisk og i min "beste alder", men det er utrolig hvor fort livet kan snu, og hvor lite man er forberedt på det. Jeg trudde jeg hadde livet klart rett framfor meg, det var bare å følge stien jeg hadde tråkket opp. Jeg hadde fått fagbrev og fast arbeid, trudde jeg hadde møtt den store kjærligheten, skulle ut i boligmarkedet, og ikke minst så hadde jeg to flotte friske barn, da var det greit da - da var livet mitt spikret da. Nei. Dessverre, og heldigvis! Hadde ikke alt skjedd, så hadde jeg ikke sittet her jeg sitter i dag, og alt skjedde vell for at jeg skulle sitte her i dag. Alt skjer for en grunn.

    • 2011 går jeg på en smell, men stopper ikke. Jeg er sterk. Jeg klarer dette. Jeg fortsetter.
    • 2012 sier det stopp. Kryper til korset og sykemelder meg 50%. Jeg klarer litt til.
    • 2013 diagnosen Fibromyalgi (kraftig utbredt). Jeg er knust. Slutter å jobbe. Klarer ikke mer!
    • 2014 fortsetter i samme bane. Formen opp og ned, Kanskje litt bedre(?)
    • 2015 fortsatt samme bane. Begynner å bli lei. Jeg ville være frisk. Jeg vil jobbe. Jeg vil leve.
    • 2016 året ting skal forandres til det bedre. Nok er nok!

     

    Nå er jeg altså i mitt 5 år som "syk og dårlig helse", blir fort sliten og trøtt, skal lite til for å få ondt og lever med den evige angsten for å gjøre noe "feil" sånn at utmattelsen og/eller smerten kommer. Og når det er dårlige perioder kommer depresjonen snikende som et grått og tungt teppe, da blir alt bare enda verre. Livet nytes ikke lengre, smilet forsvinner, og gleden er borte - jeg klarer ikke å leve slik mer. Nok er nok! Jeg ønsker å være tilstede hundre prosent for ungene, kjæresten og vennene, jeg vil jobbe og nyte livet. Har kontrakt ut dette året som deltids-avløser, og er i tillegg under arbeidsavklaring via NAV. Men jeg er livredd, redd for å ikke få det til. Redd for å gå på en smell. Redd for å ikke klare å jobbe! Jeg vet jeg ikke har valgt det letteste yrket, men det er faktisk det beste. Jeg får bruke kroppen min, ta ting i mitt eget tempo, styre dagen litt selv. Jeg kan noen dager kun ha par timer jobb og andre dager full dag. Det er variasjon, og det liker jeg! Jeg MÅ bruke kroppen min, for jo lengre jeg sitter i ro - jo verre blir det.

    Men det er så klart en grense der og. For lange dager og tidlige morgener gir mer smerter i kroppen og utmattelsen trenger seg på. Jeg kan ikke la det skje! Jeg vil ikke være syk, men skjønner at man kan ikke satse på å bli frisk.

    Fibromyalgien har hatt kontroll over meg, men nå skal jeg ta kontroll over den!

    Så jeg begynte med litt typisk google-research; frisk av fibromyalgi. Det er så langt ikke funnet opp et vidunderkur (faen), men det er nok av leger med sine teorier, som strøm(?) i hjernen? Mja.. Men det florerer av kostholdstips for folk som "meg", så her er det bare å prøve seg fram! Hvorfor ikke liksom? Jeg kan godt ofre masse godt her i livet for en bedre helse!

    Lista er lang, men jeg har begynt med å kutte ut gluten, alkohol, tobakk (aah snus!) og koffein. Så er det å kutte ned på karbohydrater (spiser ikke potet) og sukker. MEN jeg er ikke nazi, jeg er glad i sukker. Så er det å spise MER av soyaprodukter, gurkemeie (faktisk), frukt og grønt, urter, vitaminer og Økologisk Eplecider-Eddik, for det skulle vist være kjempebra!
    Jeg begynte med dette fa'e'ntastiske opplegget 11. April, altså 19 dager siden.

    • UKE 1. Gikk kjempebra, jeg levde opp til Lista for fult, men merket ikke noe forskjell på kroppen.
       
    • UKE 2. Fy flate for en forandring! Jeg føler meg mer opplagt i kroppen, ikke så tung og tom som jeg så ofte har følt meg i det siste. Vet ikke helt om det er tilfeldighet eller..? Tiden vil vise. MEN jeg er ikke ødelagt etter mye tung mat, som middag. Trur poteten er en synder sånn sett! Har i hvert fall denne uka jobbet fulle dager, altså 8 timer, de første dagene hadde jeg så sykt vondt, men det gikk seg til utover uka, ikke helt bra, men bedre. Den fjøsen er en tung fjøs, kanskje for tung for meg *notert*. Men utmattelsen fins ikke i det hele tatt, og det hadde vi ikke trudd.
      Dessverre ødelegger jeg ALT med å dra på fylla den helga, konsert med Steffen Jakobsen (fra Idol), ble veldig full, danset som en idiot, snuste og røykte, gjorde alt jeg ikke skulle gjøre. Søndagen var jeg ikke gangfør, rett og slett. Det var helt jævlig!
       
    • UKE 3. Helt jævlig! Har jobbet fulle dager også denne uka, men helga satte sin preg på kroppen, ingen tvil om det. Første dagene var det antageligvis dansinga som satt igjen i kroppen, men utover uka er jeg sikker på at alkoholen brytet kroppen så ned, at det tok lengre tid å bygge det opp igjen enn det jeg hadde trudd. Jeg sitter enda og kjenner det på kroppen. Men denne uka er ikke tobakken nytet, gluten har jeg holdt meg unna, potet og mye karbohydrater har jeg også unngått, det eneste er kaffen. Jeg klarer ikke helt å legge fra meg kaffen. Kanskje det er derfor jeg bruker så lang tid på å komme meg igjen? Skal i hvert fall kutte ut koffein i fra nå av! Nå er det KUN koffeinfri kaffe... *sukk* 
      Heldigvis har jeg bare kortdager neste uke, og det er ingen barn hjemme, så da skal jeg klare å komme meg på rett kjør igjen

     

    I morgen skal jeg, mannen og barna på telttur. Ah, friluftslivet i mitt . Bilder vil bli knipset.

    Ha en fin helg videre :-)

    BLACK N' WHITE

  • ♦ Den 29.04.2016 ♦ Klokken 12:00 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    RASIST

  • ♦ Den 28.04.2016 ♦ Klokken 23:43 ♦
  • OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Jeg føler for å skrive noe om dette, men det er vanskelig og vite hvilket ord man skal bruke. Facebook florerer med ord og tanker fra hundrevis av personer, som igjen deles videre, også liker-knappen er hyppig brukt. Jeg har likt mange slike innlegg, innlegg som får meg til å tenke over hvordan verden i dag, innlegg som setter ord på mine tanker og meninger, innlegg jeg ikke kan forstå hvorfor ikke alle deler samme mening om.

    Rasismen i dag er utbredt i alle land, også Norge. Det er kun i Norge jeg ser rasismen, for det er i Norge jeg bor. Det er Norge som er i mitt hjerte. Jeg har selv vært "rasistisk", uten at jeg egentlig dømte noen for rase eller religion. Men jeg var skeptisk og usikker til alt ukjent og "ikke-norsk", men det er jo ikke rart med det mediabildet vi ser i dag og har sett opp igjennom årene, mediabildet JEG har sett, for nå skal jeg skrive om rasismen og verdenssynet fra mitt perspektiv.

    I hovedsak var det jo fremmedfrykten for "de muslimene", som jeg sa da. Jeg likte dem ikke, men jeg hatet dem heller ikke. Jeg var skeptisk. Kanskje litt redd. For hva var det jeg viste om dem? Jo jeg viste det som jeg leste om i avisene, så på nyhetene og hørte på radioen. Det var ingen rundt meg som fortalte meg at dem skulle jeg ikke like, det var slik samfunnet hadde "formet" meg.

    Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er helt norsk, selv om jeg føler meg norsk, født og oppvokst i Norge og ser på meg selv om en hundre prosent nordmann, men det er bare min mamma som er norsk, min pappa er pakistansk - og ja, han er muslim. Dessverre, eller heldigvis (hvem vet), så vokste jeg opp uten min pappa fra jeg var 4 år. Han gjorde dumme valg i ung alder, og han hadde sine grunner, grunner jeg egentlig ikke skjønte opp igjennom årene, men på en måte har skjønt de siste årene. Jeg sier ikke at det han gjorde var rett, for det var det ikke(!), men jeg sier at jeg forstår og det er greit, selv om det preget hele barndommen min. Han mistet omsorgen for oss og fikk besøksforbud, så det er så klart at mamma likte han ikke, så jeg vokste opp og var redd han, og det er nok også en av grunnene til at jeg har vært usikker og kanskje redd for alle med religion, for jeg dømte han ut i fra religion. Og det var feil. Hans handlinger handlet aldri om religion eller hvor han kom i fra, hans handlinger handlet om en fars kjærlighet som endte opp med feil handlinger, som andre mødre og fedre i alle salgs religioner, og ikke-religioner.

    Jeg vokste opp i frykt for den pakistanske pappaen min, i frykt for muslimer, i frykt for alt ikke-norsk, men jeg vokste opp i en liten by i Nordland, der alle rundt meg var ganske norske og "blonde", og alle viste jeg ikke var det. Og det å ikke være norsk på 90-tallet i den lille byen jeg vokste opp i, var ikke greit. Det var alt fra ord som pakkis, stygg pakkis til spytting og spark i magen, for at jeg var noe jeg selv var redd for, nemlig halvt pakistansk. Kan det kalles ironisk? Dagen jeg sluttet på grunnskolen, var den lykkeligste dagen i mitt liv, og jeg klarte endelig og starte å leve livet mitt som meg selv, og ikke en stygg halv-pakistansk jente, men bare meg. Jeg hadde venner, men jeg følte aldri at jeg hadde tilhørighet, jeg bare overlevde, til tross for at jeg prøvde å avslutte livet et par ganger i tenårene, men jeg overlevde. De vennene jeg vokste opp med, vokste jeg fort i fra etter grunnskolen. Jeg flyttet fra byen, ønsket å starte på nytt, men smelte meg på tjukken og flyttet hjem igjen (hehe). Men det gikk bra. Jeg fikk meg kjæreste og jeg følte meg endelig spesiell, ønsket - det var jo tross alt et nytt liv som var helt og totalt avhengig av meg. Begynte på videregående og fikk nye venner, pakkis-stempelet som jeg da HATET - forsvant endelig!

    Men den lille "rasisten" i meg var fortsatt der. Nei, ikke "rasist", men skeptisk/redd kanskje? Uansett, årene går, barna vokser opp, det er krig i verden, det er terror og faenskap over alt, og jo - islam, muslim, Pakistan, Afghanistan osv osv, det florerte over alt, og fremmedfrykten forsvant ikke, det var jo ikke akkurat noe positivt om "dem", så hvordan kunne det?

    Men når årene går, blir også barna eldre - og med barn blir perspektivet på livet forandret, og jeg begynte mer enn noensinne og tenke på min pappa, hvor er han, hva gjør han, HVORDAN er han. Jeg var jo nysgjerrig, men også redd. Nysgjerrigheten tok over og jeg fant han til slutt, i Oslo, han var faktisk i Norge. Det tok noen måneder før jeg tok kontakt, og det var ikke bare lengre en pappa, men også en stemor og 3 yngre halv-søsken. Den første tiden var alt over en nylaget facebook-profil og skype, for han/dem måtte jo ikke vite noe om meg! Jeg var jo så redd, dem er jo tross alt muslimer.. Når jeg tenker over det i dag blir jeg bare flau av meg selv, men slik var det altså. Jeg var redd mine halv-søsken på 12, 14 og 16 år fordi dem var religiøse...

    Nysgjerrigheten tar heldigvis over og jeg besøker dem i Oslo, og lar dem bli kjent med meg. Jeg var så redd for å fortelle om at jeg hadde barn utenom ekteskap, og ikke en gang var sammen med barnefaren, for har vi ikke alle hørt om damer som blir steinet for mindre? Jo klart jeg var redd, redd for å bli dømt som person. Jeg var redd for hva jeg skulle kle meg når jeg var på besøk, redd for hvordan de ville at jeg skulle være, men det var ingen reaksjoner. Jeg så aldri en stein! Aldri ble jeg fortalt hvordan klær jeg skulle bruke (bare ikke bruke miniskjørt og bikini sammen med dem, og det er greit!), jeg trengte ikke å dekke til håret, jeg kunne bare være meg selv. Jeg til og med snuste sammen med dem. Det var så klart ÆSJ, og som mange andre fedre "det er kreftframkallende", men ingen synd. Jeg var ærlig om at jeg ikke var muslim, jeg ba ikke til Gud, jeg var en mamma uten ekteskap, jeg snuste, jeg var ærlig om at jeg drakk øl - jeg var rett og slett meg, og det var greit! Ikke alle muslimer er voldsmenn og terrorister, de er bare vanlige mennesker som ber til sin gud. Jeg mener, vi dømmer og svartelister ikke prestene fordi de trur på Jesus? Jeg har ikke en religion, har ikke en gud - og jeg kommer aldri til å ha en. Det ligger ikke i min natur å være religiøs og leve livet slik det står i en bok - men det er mitt valg. 

    Det er faktisk akkurat 3 år siden jeg møtte mine halv-søsken for alle første gang, og min pappa for første gang på 19 år. Det er rart å tenke på at de er den "rasen" jeg har fryktet hele livet mitt, den delen av meg jeg alltid har vært flau over, blitt mobbet og spyttet på over - de er jo noen helt fantastiske mennesker, hvordan kan folk hate dem!? Hvordan kan folk være redd dem!? Hvordan kan folk bli så blinde!? De er mennesker. De er folk. De er som alle andre, og alle andre er som dem. De er mann og kone, pappa og mamma, sønn og datter, bror og søster, de og vi er en, og vi kommer alle fra samme plass - PLANET JORDEN.

    Hvorfor er mennesker så fordomsfulle? Hvorfor klarer vi ikke å dømme de som har en grunn til å dømmes, og la alle andre være uskyldige uansett rase, religion, farge, kjønn og legning. Hvorfor skal uskyldige dømmes? Fordi det er så forbanna ENKELT å hate alle muslimer, jøder, kristne, hinduisme osv oooosv! Lista er lang, alle er dømt av en annen. Alle bare MÅ hate noen, HVORFOR?! Hvorfor så mye hat? Hvorfor bruke tid og energi på å hate noen som ikke har gjort deg noe vondt?

    Dagen 22. Juli, før vi egentlig viste hvem han var, ble muslimer trakassert og hengt ut langs gatene. De ble ropt etter og spyttet på, damene kunne ikke bruke hijab uten å bli redde for sitt eget liv. MEN så var det en forbanna nordmann. Man skulle tro at vi lærte en lekse da, og vi gjorde kanskje det, i hvert fall en stund. Den leksa er glemt og folk er gått tilbake til "rasist-modus". Hat alle som ikke er som oss. Hat alle som har feil religion. Hat alle som er lik de som er onde, la oss ikke dømme de onde for onde og snille for snille - her dømmer vi for ALLE.

    Jeg klarer ikke å si annet enn HVA FAEN ?!

    Vi er i 2016, når skal vi innse at menneskene er ikke verdens sentrum, vi er faen meg ingen verdens ting i det store intet. Vi er faen meg ikke dråpen i havet en gang. Vi kan tenke at å leve i 100 år er faen meg et langt liv, men nei! Jordan har levde i 4,543E9 år, jeg vet faen ikke hva det betyr en gang, men skjønner du tegninga? Vi er ingenting. Men vi gjør ALT for å ødelegge hverandre. De jævla IS-krigerne hadde kunnet forandret den forbanna tankegangen litt, så hadde kanskje verden sett litt annerledes ut nå. Men hører vi om de "jævla IS-soldatene" i den daglige praten? Nei, vi hører om de "jævla flyktningene". Ja hva faen gjør de? Jo de prøver å overleve, og hva gjør vi? Jo vi hater dem for det. (MED VI, MENER JEG ALTSÅ IKKE MEG OG IKKE ALLE ANDRE, MEN VI / ALTSÅ DE DET GJELDER..)

    La oss alle røyke litt noe, chille, nyte livet og synge "spread love not hate"

    Men jeg skal ikke dømme. Jeg har selv vært der, selv om jeg aldri sa det høyt, men jeg har selv vært der. Følt fremmedfrykten. Lurer på om det er det som er meningen? Å spre frykt for en menneske"rase"? Media gjør det. Terroristene gjør det. Vanlige mennesker gjør det. Hvorfor sprer alle frykt og hat?

    Skal du hate, så hat noen for en handling og ikke en religion. 

    La oss heller være bedre enn dem. La oss overgå dem. La oss vise hvordan menneskerasen egentlig skal være. La oss være åpen og hjertevarm for alle rundt oss. La oss overvinne frykten og terroren. Vi vant over Breivik, vi lot ikke en terrorist som han ødelegge oss. La oss vinne over alle andre terrorister, ikke la dem ødelegge oss. De dreper og jager bort sitt eget folk, la oss ta i mot dem med åpne armer og vis at vi - vi er mennesker, de er monstre. La oss ikke alle være monstre. La oss vise verden hvem som er de gode, og man kan ikke være god når man er fylt med hat for uskyldige mennesker.

    Jeg tenker ofte på hvordan verden barna mine skal vokse opp i. Jeg tenker ofte på hvor JÆVLIG det er, hvor synd det er, mine barn fortjener en bedre verden enn dette. Heldigvis har ikke mine barn sett hatet enda, og de føler ikke noe hat for noe eller noen. Og jeg håper at mine barn aldri skal bli fylt med hat og frykt for folk som ikke ligner eller lever som oss. De er tross alt bare folk, uansett hudfarge og uansett gud. Mine barn er stolte av å kalle seg "kvart pakistansk", de skryter av det, og det gjør meg så glad, og samtidig trist for at jeg ikke følte stoltheten som barn. Jeg håper de kan leve med den stoltheten i mange år til, kanskje resten av livet. De har møtt den muslimske familie, sovet, spist og leket hos dem. De har sett på de be, og selv vært med å be. De syns det er spennende og fint, og de dømmer ikke, for de er ikke enda påvirket av hatet som fins i vår verden. De har enda ikke sett og hørt hatet som florerer i sosiale medier, de er heldigvis for unge. Men jeg gruer meg til den dagen de ser hvor ond denne verden egentlig er, og ondskapen er ikke kun hos krigerne, de er også rundt oss her hjemme.

    For ondskapen er rundt oss alle, ondskapen fins i ordene som brukes mot andre. Kallenavn, drapstrusler og mer til. Ondskapen og hatet er ikke til å unngå. Jeg skulle ønske barna mine kunne vokse opp i en annen verden, men det er dessverre ikke noe jeg kan kontrollere. Alt jeg kan er å oppdra dem til å bli "de snille", og alltid se det gode i uskyldige folk. Men verden er ond, man kan ikke legges skjul på det, men ondskapen fins i alle form og farger - voldsmenn er både blå, gule, hvite, brune og svarte. Mordere og voldtektsmenn likeså. Vi hører om pedofili i barnehagene, og vi har en norsk terrorist i fengselet nå, men vi kan ikke hate alle nordmenn - akkurat på samme måte som vi kan ikke hate alle "pakkiser". Og ja, jeg er pakkis - og jeg er stolt av det.

    Dette mine kjære venner, er den herligste søskenflokken som fins på denne jord, og det er mine søsken. De er muslimer, og det er helt greit. Jeg elsker dem for hvem de er, slik de elsker meg for hvem jeg er. Prøv det dere også, det er fantastisk.

    SPREAD LOVE, NOT HATE.

    AVLØSERLIVET

  • ♦ Den 22.04.2016 ♦ Klokken 18:12 ♦
  •  
    Hvem hadde vell trudd jeg skulle ende opp som avløser? Ikke jeg i hvert fall, jeg som utdannet meg som prosessoperatør, og jobbet som det i 4 år på et stålverk! Men nå er jeg altså avløser, som vil si jeg jobber på gårder, sau, gris, ku - det som måtte være. Egentlig en stor tilfeldighet jeg endte opp her, men jeg stortrives! Jobben er variert og praktisk, jeg får bruke kroppen min - noe som er veldig viktig for meg. Ikke alt er like enkelt, noe kan bli litt for tungt med sykdommen, men jeg klarer det og jeg liker det. Jeg har til og med lært meg å kjøre traktor, det er kult :-D
    Det som er litt dumt med dette yrket, er at det ikke bare er morgenfjøsen som skal gjøres, det er også kveldfjøsen, så ettermiddagene blir litt mindre sammen noen uker, som er litt kjedelig siden vi bare er sammen annenhver uke.
     
    Uansett, et lite bildeknips av "arbeidskollegene" mine, som er skikkelig hyggelige (i hvert fall nesten alle).
     
    BAaUYvMxver
     
    BAt4VIkxvc0
     
    BEdau-ExvU3

     
    BAOx6B6xvQ6

     
    Og barna syns så klart det er kult at mamma jobber i fjøs, selv om jeg kan lukte litt stygt av og til. Storjenta mi syns og det er kult å være med mamma på jobb. De andre kan syns det er litt urettferdig, noe som det sikkert er. Men jeg og hun finner aldri på noe sammen, har aldri "mor-datter" tid sammen, så fjøs er blitt vår lille ting, selv om de andre får bli med en gang de og. Men det er vår greie, hun har sagt lenge før jeg ble avløser at hun skal bli bonde når hun blir stor - så da er det min glede og la hun få leke litt bonde da, i sin nye fjøsdress (samme som mamma sin), sponset av Helgeland Landbrukstjenester, min arbeidsgiver.


    Men nå har jeg tatt helg etter en uke sammen med grisene, og barnefri helg, så da er det kvalitetstid med min "sofagris". I kveld skal vi til et vennepar og spise god mat, i morgen skal vi en tur på fjellet (meldt fint vær), og så er det konsert med Steffen Jakobsen (3.plass i Idol 2013) på kvelden. Det blir gøy!

    Flere som har gøyale planer for helgen? :-)

    MÅNEDER

  • ♦ Den 18.04.2016 ♦ Klokken 20:23 ♦
  • Dagene, ukene og månedene går og vips så er vi i April! Vært noen ute på tur i skog og mark og en god del turer på fjellet, det samme gamle egentlig, men dessverre ikke så ofte som jeg skulle ønske. Vinteren har i seg selv vært fin, men formen har vært drit egentlig hele 2016 - helt fram til nå, for nå (endelig!) føler at jeg det snur! Så da starter man på nytt kapittel, men først et rask tilbakeblikk på året så langt, for selv om jeg har vært i dårlig form - har det ikke vært noen dårlige turer (bildene fra instagram - og elendig bildekvalitet).
     
    Januar
     
    BAZSaKJRvdw
    Når sola endelig titter fram og lyser opp dagene.
     

    BAXY_T4xvYx
    Den glade gjengen rundt bålet et koselig kveld i skogen.
     

    BAXjw5qxvTX
    Koser oss 
     
    BAfNTLpRvWS
     
    BAkonMmRvbe
    Piknik og isfiske på fjellet med mannen.
     
    BAmOfYuxvQ2
    Fin fjellrøy.
     
    BArfnRGRvcf
    Mannen 
     
    BAmvKnnxvXN
    Solnedgang!
     
    BAyrctmRvcH



    Februar

    BBiZWUpRvUY
    "Hvorfor sitte inne i sofaen, når man like gjerne kan sitte ute i snøen?"
     
    BBUcnxwRvYR
    Dette er livet; bålkaffe.
     
    BCIzcJGRvSM
    Høyt på fjellet, midt på natten - under fullmånen. 
     
    BCFDGnfRvd9
    Når man ikke kommer seg ut på tur, er det fint å i det minste nyte dette på vei til jobb! :-)
     
    Mars
     
    BCiivSYxvcz
    Endelig kom skuterløypa til Hemnes Kommune! Lykke!
     
    BCsdVnfRvcz
    Jepp, dette kan jeg! #ThatsHowWeRoll ;-)
     
    BCvUiiDRvR5
    Minstemann "on the top of the world"
     
    BCw_NGgxvax
    Sjokolade og kakao, mens vi venter på fisken!
     
    BC45YUhRvcF
     
    BC8fW5lRvbF
    Mine første, egne nye ski i voksen alder! Lykke 
     
    BDVcDvLxvW6
    Ny hund ble det og, Bruno (til venstre) - sammen med storebror Monki-gutten.
     
    BDV6ismRvYh
    Dette var turen sin det, med mannen og hundene.
     
    BDYAZ-LxvQc
    Og bålkaffe så klart.. :-)
     
    Nå er det bare å vente på Mai, så man kan lage "April-innlegg" ;-)

    DET GODE LIV

  • ♦ Den 12.01.2016 ♦ Klokken 12:01 ♦
  • FRILUFTSLIV
    405o99xvXY
    foto INSTAGRAM

    Jeg har blitt med i dragsuget til den evige latskapet. Dagene er blitt tortur av latskap, til tross for at det ene som virkelig får meg til å leve er friluftslivet. Bare å gå turer, fiske, oppleve, lek og aktivitet - nå gjør jeg ingenting. Hvorfor? Jo fordi sofaen er blitt min hersker, den har tatt over kroppen og hodet mitt - men ikke mer nå! Som jeg skrev tidligere, det nye året er virkelig for meg en ny start - på tide å finne meg selv igjen og være den jeg vil være, være den personen som gjør meg selv lykkelig. Og lykke, den finner jeg ute!

    Vinteren har vært den årstiden jeg har vært mest aktiv...faktisk. Ikke går jeg på ski, ikke har jeg noe "vinterhytte" på fjellet og ikke har jeg tidligere hatt snøskuter, men allikevel er vinteren tiden jeg syns det er enklere å være ute, selv om jeg ELSKER sommeren. Merkelig! Men jeg er i mitt andre år i huset jeg bor i, sammen med mannen jeg elsker - og her vi bor, kjører vi snøskuteren fra husdøra og opp på fjellet. Her er skog, fjell og mark vår nærmeste nabo, så det er ikke et fysisk tiltak å være aktiv ute, men det psykiske derimot..

    Uansett, dette er ikke et klageinnlegg, men et innlegg for å minne meg på hvorfor jeg elsker å være ute, siden jeg de siste månedene har vært fryktelig lat! For et år siden tok jeg jegerprøven som jeg har planlagt og drømt om i flere år, men nå mangler jeg hagle - kan skylde på pengene, men det er jo utrolig hvor mye penger man har på å bruke til alt annet drit, så hvorfor ikke heller bruke de pengene på å kjøpe en billig førstegangshagle? TILTAK OG UNNSKYLDNINGER - menneskes verste fiende, iallefall når det gjelder meg for tiden. Men heldigvis, som sagt, er vi i et nytt år - så da er det på tide og ta nye valg. Og nå er jeg blitt et år eldre, snart enda et år, og enda et år - skal jeg leve, må jeg begynne nå og ikke når det er for sent. Hvem vet, kanskje overlever jeg ikke året?

    Nå har mannen kjøpt ny skuter, så den gamle ble automatisk min, nå kan vi ri på skuteren i solnedgangen. Romantikk. Virkelig!

    BAFV6z6RveP
    foto INSTAGRAM


    På tide å begynne å leve livet igjen, har latet meg lenge nok nå! :-)

    2016 - DRØMMER

  • ♦ Den 08.01.2016 ♦ Klokken 11:26 ♦
  • Klisjeen "nytt år, nye muligheter" er det jeg faktisk skal leve opp til i år, selv om det er noe alle sier hvert år. Det er ikke slik at man bare skal starte på nytt, er heldigvis ikke slik livet fungerer, da hadde det vært bra mange halvferdige liv der ute som bare ble avsluttet når det var motgang eller man ble lei. Har tenkt tanken selv, hvor deilig hadde det ikke vært å bare startet på nytt? Tatt andre valg og levd et annet liv, kanskje ting da ville sett annerledes ut?

    Men livet er til å elske og hate, ingen liv er komplett, ingen feilfri, og man trenger egentlig aldri å slutte å drømme - selv om livet ser veldig ensporet ut. Hvordan man velger å leve livet er et eget valg, og man kan ikke skylde på fortiden og valgene man har gjort, man kan bare endre valgene i framtiden. Endre valgene man gjør i dag.

    Jeg lever et enkelt - kanskje kjedelig liv, og jeg hater det. Men samtidig elsker jeg livet mitt, elsker ungene mine, mannen min, huset jeg bor i, plassen jeg bor på, elsker den nye jobben min, men jeg hater hvordan jeg velger å leve livet mitt. Jeg drømmer om å drømme - faktisk. Før var jeg full av drømmer, nå har drømmene dødd ut. De har forsvunnet. Hvor er de? 

    Jeg drømte om ting jeg skulle gjøre, prøve og lære, plasser jeg skulle reise til og oppleve. Så mange drømmer - så lite tid, tenkte jeg, men så feil tok jeg. Jeg føler at jeg har all tid i verden, men drømmene begynner å bli glemt, og jeg glemmer hvordan jeg vil leve. Så når man tenker over det, er det kanskje ikke så rart livet føles kjedelig?

    Og er dette noe typisk hos andre folk? Det kan ikke bare være meg. Alle har vell vokst opp med drømmer, men så kommer man til et punkt man bare lever uten å drømme - så man ender vell kanskje opp med å leve livet man egentlig aldri har drømt om, man bare er her, tilstede, overlever livet.

    Hvorfor sluttet jeg å drømme? Ble husmorlivet så fokusert på at alt annet ble glemt? Den siste tiden i 2015, det forrige året, var bare en mørk og trasig tid. Ikke i livet, men i hodet. Jeg følte meg tom og tung, følte jeg hadde mistet meg selv helt, glemt hvem jeg var hvorfor jeg i det hele tatt ville leve, glemt alle drømmene og planene. Forholdet holdt på å gå til helvete på grunn av hvordan jeg følte meg, jeg følte meg som verdens verste mamma fordi jeg hadde mistet gleden i å leve. Men ikke missforstå, jeg ville ikke dø, jeg ville ikke bort - men føle meg levende.

    Nyttårsfeiringen skulle feires med gode venner og godt selskap, det gjorde det forsovet det - men av en eller annen grunn gikk også alt opp i lufta. Jeg hadde verdens største utblåsning på alt det negative som plaget meg, jeg gråt, ropte og skrek. Jeg slo opp med mannen jeg elsker og jeg sov alene noen netter. Jeg mistet meg helt. Men etter noen døgn med tomhet og tårer følte jeg faktisk at jeg hadde fått ut faenskapet og ble klar for det nye året - heldigvis med han jeg elsker og skal dele livet mitt sammen med.
    Det går kanskje ikke å være lykkelig og starte det nye året uten å fått ut alt det som gjorde slutten på det forrige året forferdelig. Men det er ute nå og jeg er klar. Klar for å drømme igjen. Klar for å starte å bli den personen jeg egentlig er og finne meg selv igjen. Klar for å bli mer lykkelig enn det jeg noen gang har vært i livet mitt.

    Jeg har jo tross alt ALT jeg har drømt om, mannen jeg elsker, barna jeg skal ha, huset jeg skal bli gammel i og jobben jeg forguder, til og med fått type bilen jeg alltid har ønsket meg. Nå er det bare meg igjen, JEG trenger å bli den jeg alltid har drømt om å være.

    Derfor startet jeg det nye året med "nytt år, nye muligheter". All jævelskapet er ute av skapet, på tide på fylle det opp på nytt, men denne gangen med noe annet - drømmer.

    kRgj7ORvYc
    foto INSTAGRAM

     



    Godt nytt år !
     

    VÅR

  • ♦ Den 27.04.2015 ♦ Klokken 12:15 ♦
  • INSTA-VINTER

  • ♦ Den 27.04.2015 ♦ Klokken 12:12 ♦
  • Da er vinteren herved over for min del, og våren er kommet for fult. Nå tripper jeg bare og venter på sommeren! Åh hvem elsker vell ikke sommer, varme dager, sommerkjoler og ikke minst fjorden.
    Til da kan man bare lene seg tilbake og nyte våren og mimre over en fantastisk vinter, der godværsdagene ble tilbrakt på fjellet.
    Her er iallfall mine instagrambilder fra min vinter 

    VILT OG VAKKERT

  • ♦ Den 18.02.2015 ♦ Klokken 13:09 ♦
  • Norsk natur ♥







    BUDAPEST

  • ♦ Den 04.02.2015 ♦ Klokken 17:12 ♦
  • Dag 4. Og enda 8 dager igjen før jeg reiser hjem. Første gang jeg er i Budapest, og jeg er ikke skuffet! Prisene her er skammelig billig, både mat og klær, så har blitt og blir mer shopping. Sover på hotellet Aquaworld, er et ganske flott hotell med resturang, bar, spa og basseng (inne og ute). Maten er vell ikke altfor mye å skryte av, men helt OK - vi drikker oss mett ;-)

    Utsikten fra verandaen på hotellrommet (4.etasje)

    Hotellbassenget

    Budapest by night. Parlaments-bygningen i bakgrunnen

    Stefanbasilikaen, romersk-katolsk kirke










    Buda-slottet
















    UTELEK

  • ♦ Den 03.02.2015 ♦ Klokken 12:38 ♦
  • Utelek for store og små. Mannen på snøskuter og minstemann på rattkjelke. Bedre kan det ikke bli. Kaffen ble drukket i garasjen mens Monk lå avsvimt etter løpinge etter skuter. Viktig å leke og kose litt i hverdagen og :-)











    TELTTUR

  • ♦ Den 28.01.2015 ♦ Klokken 20:40 ♦
  • Friluftslivet har fortsatt en stor del i hjertet mitt. Har vært en del på skuter-turer og bålkos i vinter og mange fisketurer og skogsturer i sommer, men av en eller annen grunn har jeg helt glemt bort at jeg har et kamera. For litt siden elsket jeg å ta bilder, tok masse bilder av turer, aktiviteter, ungene og hunden - men ikke det siste året! Så fant fram kameraet forrige uke og bestemte meg for å begynne og ta bilder igjen. Og da kan jeg likså godt legge ut på bloggen. Er ikke noe hyppig blogger, men artig er det, når jeg først gidder eller i det hele tatt kommer på det. Kan ikke love mange innlegg her framover, som jeg ofte har gjort tidligere, men tar jeg masse bilder så skal jeg legge dem ut. Jeg har ikke så mye å skrive om, og har et fryktelig lite spennende liv å dele til andre, men bilder vil jeg dele. Så knipser jeg bilder, deler jeg bilder. Jeg har jo ikke skikkelig kamera uten grunn....

    Som jeg først skrev, friluftsliv. AH, jeg elsker friluftslivet! Skulle ønske jeg kunne være mer aktiv og gjøre ting som jeg alltid har drømt om, men elsker fortsatt det friluftslivet jeg har i dag. Data, tv og spill, det har overtaket på unger og folk flest i dag, men jeg ønsker ikke å bli sugd inn i det! Ungene var helt gal etter tv og spill en stund her, så vi satte ned foten, for slike unger ville ikke vi oppdra, så i dette huset er ikke noe tv eller annet før klokken 18:00 hver kveld. Og det gjelder også oss voksent folk. Vi skal ut. UT UT UT. Vi og ungene er mye mer lykkelige etter denne husregelen.

    Jeg og samboeren har tilsammen 4 barn, to hver fra tidligere forhold, så annen hver uke har vi barnefri, og de dagene blir utnyttet! Så i helga pakket vi sekken, teltet og soveposer, og tok skuteren fatt opp til fjells! Der teltet vi og koste oss, første gang jeg teltet på vinterstid faktisk! Lagde bål og varmet opp mat, isfisket og ikke minst hygget oss inne i teltet på kvelden og spilte kort. Litt kaldt - var ikke det beste teltet akkurat for en vinterdag, men vi kooooste oss tross alt! Ble bitt av basillen, så nå har vi bestilt oss lavvo - ser fram til flere overnattingsturer på fjellet, med hund og av og til med unger. Sier det bare, friluftslivet elsker jeg. Naturen, den friske luften i skogen, fjellet og ved havet, det er en del av oss mennesker og vi er en del av den - naturen. 

    Kan også skryte av og si; jeg tok med kameraet på teltturen, så det ble knipset litt bilder, kanskje mest av den vakre bamsen min jeg kaller en hund da.. På fredagen skal jeg til Budapest i 2 uker, så satser jeg på litt knipsing av bilder da også! Kanskje det blir (utrolig nok) mer blogging? Men tilbake til teltturen, den herlige turen, må bare dele disse bildene av en fantastisk tur med mann og hund. 















    7 MND

  • ♦ Den 24.11.2014 ♦ Klokken 12:19 ♦
  • 7 mnd siden sist jeg i det hele tatt var inne på bloggen.. Tiden går så altfor fort, mye har skjedd og mye kommer til å skje.

    For 7 mnd siden var det meg, en hund og to unger alene i en leilighet nesten i skogen. For noen mnd siden flyttet vi - flyttet ut av kommunen 3 mil sørover. Ikke så langt egentlig, mye fortsatt veldig rart å bo en annen plass. Men det er en del av livet - forandringer.

    Nå har vi flyttet hjem til kjæresten min. En fantastisk mann som er der for meg og stiller opp for meg, for oss. Selv har han to unger, 5 og 8 år, akkurat samme alderen som mine egne barn. Så fra oss 3 pluss hunden, til 2 voksne og 4 barn + hunden, vell - det er rart. Til å begynne var det virkelig en overgang, fra 3 til 6. Men det er rart hvor fort vant man blir. Nå er dette livet mitt, det er helt naturlig å være så mange i huset, og jeg elsker det. Kan være litt mye noen dager, men elsker det. Alltid ønsket meg en stor familie, og nå har jeg det. Å reise på ferie eller hyttetur alle sammen er - ja slitsomt, men artig!

    Alt slit er verdt det for den gjengen her, for det her, det er familien sin det! :-)


    Fra 3 til 6, det hadde jeg ikke trodd for et år siden! Og et år siden var livet noe helt annet. Da hadde det gått bare noen måneder siden jeg fikk diagnosen Fibromyalgi, og jeg jobbet hardt for å venne meg til tanken, tanken på å ha en kronisk sykdom som så og si styrte livet mitt. Humøret og formen var alltid varierende, på en måte er det kanskje det den dag i dag, men det er rart det også hvor fort man blir vant med det. Blir vant med at formen aldri er på topp, vant med å ha vondt og å være fullstendig tom for energi noen dager - å føle seg helt og fullstendig utmattet. Men det er slik mitt liv er nå, og jeg har endelig blitt forsont med det.

    Leddgikt, det er min nye utredning jeg venter på. Flott, nå føler jeg meg bare yngre og yngre. Jeg har t.o.m fått et par gråe hår.. Men hva kan jeg gjøre med det? Er bare slik det er. Kan så klart legge meg ned å hate livet til det er over, men hvorfor?

    Syk ikke syk, livet et det du får utdelt, uansett hva som skjer med deg. Uansett hva du får utdelt må du gjøre det beste utav det, noe jeg kanskje ikke har vært så flink til de siste årene. Stress ødelegger mange gleder i livet..

    Det er gått 7 mnd, og nå følte jeg plutselig for å blogge. Er det noe som jeg blir å fortsette med? Begynne å ta bilder igjen å dele her? Jeg har faktisk ikke tatt bilder på en evighet. Men jeg kjeder meg, og jeg trenger noe å gjøre om dagene. Jeg jobber ikke, har ingen hobbier, har utenom familien ingenting. Jeg trenger noe. Trenger noe å bruke tiden til. Jeg savner å ta bilder, savner å gå turer så mye som jeg gjorde sist vinter.

    Sommeren flaug avgårde, der var den - så var den over. Men den overgangen med å flytte til en ny plass, i en ny kommune der jeg egentlig ikke kjenner noen, å gå fra 3 til 6 og ikke minst oppussingen som foregikk hele sommeren med å bygge to nye soverom, det tok kanskje mye av tiden.

    Noen turer ble det så klart. En uke i Tenerife i Juni, dessverre var jeg litt uheldig med formen den uken, men vi koste oss. Langhelt i Østersund hele gjengen,og noen skogsturer ble det også. Heldigvis har jeg fått meg en mann som også elsker å ta turer ut i skog og mark, men stresset har tatt over. Hverdagen styrer livet bare mer og mer. Husarbeid, matlaging og ikke minst sløving. Jeg har blitt så utrolig sløv. Gidder ingenting lengre. Jeg er lei av å ha det sånn her. Jeg vil føle meg levende og livsglad. Jeg vil være sterk og positiv, og ikke minst - jeg vil være aktiv. Aktiv er meg, jeg elsket å være aktiv. Jeg var rastløs og glad i naturen. Hvorfor sluttet jeg å gjøre og nyte de tingene jeg elsker?

    Skjønner nå at jeg er nødt til å gjøre noe, ikke bli dratt inn i latskapens verden. Jeg må begynne å leve igjen. Ta hunden med på flere turer igjen. Ta bilder igjen, både ut og inne. Gjøre tingene jeg så elsker å gjøre. Jeg må bare begynne.


    Mariam Friluftslykke

    27, Hemnes

    ♥JaktOgFiske ♥FamilieOgHjem ♥FriluftslivOgVillmark ♥FibromyalgiOgHelse ♥Olympus tough TG-4

    Pulpit rock

    hits